Mitt barnslig fine hjem

På instagram, pinterest, i interiørmagasiner og mange andre steder blir vi proppet av bilder som viser perfekte interiørhjem. Ikke misforstå meg på dette, for jeg også elsker interiør, men ikke til enhver pris - og da snakker jeg både faktisk pris og hva det skal gå på bekostning av. For meg skal et hus føles som et hjem, ikke som et visningshus.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5e.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5f.jpg

Er det en ting som virkelig varmer hjertet mitt hver gang jeg ser og som får meg til å føle meg hjemme og lykkelig så er det kunst og pynt signert fireåringen i huset. Tegninger, utklippet papir, figurer og alt det andre som enten lages her hjemme eller kommer hjem fra barnehagen. Jeg er sikkert spesiell, fordi her i huset har vel omtrent ikke en tegning blitt kastet. Den er blitt datert, prydet veggen vår en god stund og deretter arkivert i en perm. Jeg klarer ikke kaste så mye som en eneste krusedull. For meg er de ikke kruseduller, de er sauer, eller dinosaurer, fugler eller mennesker - de viser meg at jeg og mannen min har gjort noe riktig at vi faktisk har vært med på å utvikle et lite menneske som nå klarer å uttrykke seg selv - gjennom fargeblyanter, malesaker, saks, lim og papir. Derfor og nettopp derfor betyr disse små tingene så mye for meg.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a60.jpg

Nettopp derfor kjente jeg også at det kokte i hodet mitt da jeg en jul for sikker snart 2 år siden overhørte en reportasje på radioen. Det var gjort en spørreundersøkelse om hva foreldre syntes om kunsten og pynten barna kom hjem med til jul - og om den ble brukt som pynt hjemme. Heldigvis for min del (og for barna sin del) svarte de fleste at dette var verdsatt og brukt som pynt hjemme, men det kom noen svar som virkelig gjorde meg skikkelig sint. Et svar var at barna fikk pynte sitt eget tre i sin egen stue, fordi da kunne mor ha sitt perfekte juletre for seg selv. Et annet svar var at barnas kunstverk var det styggeste de visste om og at det ble kastet så fort barna ikke så på.


UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a61.jpg

Hvem gjør noe sånt? Definitivt ikke jeg i alle fall. Her i huset er den mest dyrebare pynten den som er laget med kjærlighet og omtanke fra min lille, store skatt. Den han med et stort smil om munnen har kommet hjem med eller laget her hjemme for å gi til meg og pappaen. Den han stolt har fått lov til å bestemme hvor skal henge eller stå. Jeg har sett det stolte ansiktet idet jeg har hengt den opp og jeg har kjent på varmen i kroppen min hver gang jeg har gått forbi nettopp denne pynten. Derfor er mitt barnslige hjem det beste jeg vet om i hele verden. Derfor blir jeg sint når jeg hører om foreldre som ikke roser barna for det de lager og som definitivt ikke pryder hjemmet sitt med det. Fy skam dere! Det går helt fint an å ha et flott hjem, hvor alle som bor i det får lov til å være med å bestemme pynten.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5a.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5b.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a62.jpg

Her i huset har påsken kommet inn. Påskekvisten er pyntet og påskeliljen som ble laget i barnehagen har fått plass der 4 åringen ønsket at den skulle være. Resten av påskepynten har han selv fått lov til å være med å bestemme hvor skulle stå. Hos oss har påskefreden enda ikke senket seg helt, men vi koser oss likevel. Snart venter påskefjellet, men enn så lenge skal vi kose oss her hjemme og rydde frem våren i hagen! God søndag!

IMG_5910.jpeg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5d.jpg

Jeg elsker deg, men ikke på soverommet

Du er perfekt, varm og gir meg energi. Du er rund og god med en herlig glød. Jeg elsker deg og håper stadig på at jeg får se deg, kjenne deg, men, kjære sol - jeg vil ikke ha deg inn på soverommet!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a58.jpg

Om morgenen er du ikke der, men dagslyset du gir vekker oss litt tidligere enn jeg kunne ønske! Eller, du vekker babyen, det er det du gjør. I vinter var du ikke et problem, men nå, ja nå er du det.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a55.jpg

Og som det ikke er nok så tar du visitten selv når kvelden kommer. Da titter du rett inn soveromsvinduet vårt og det synes både babyen og mammaen er litt slitsomt. Det blir ikke søvn av slikt, kjære sol. Så nå, nå stenger jeg deg ute!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a54.jpg

Etter at vi pusset opp i høst, havnet aldri solskjerming til soverommet på budsjettlisten. Nå som dagene er lysere og lengre skulle vi ønske at vi hadde fikset dette før! På soverommet har vi en verandadør og et vindu som begge krever spesialtilpassede plissegardiner/rullegardiner (slik vi egentlig ønsket oss), men akkurat nå er ikke det lagt inn i budsjettet. Likevel trengte vi virkelig et mørkere soverom og vi trengte det nå, for både morgenene og kveldene er litt i det lyseste laget for søvnen sin skyld. Derfor tørket jeg støv av gamle syferdigheter og kjøpte en lystett gardin på salg hos Kid. Etter noen timers jobb og kun 300 kroner, fikk vi det etterlengtede mørke rommet og det var deilig det.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a4f.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a50.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a53.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a51.jpg

Så, kjære sol, ikke bli sjalu - det er ikke deg - det er meg (og forøvrig babyen og 4 åringen og mannen). Vi har ikke forvist deg, vi vil bare ikke ha deg på soverommet når vi skal sove. Forøvrig er du hjertelig velkommen når som helst ellers!



Barnedåp på budsjett - slik feiret vi dåpsdagen

Jeg husker så godt hvor fint jeg syntes det var å arrangere dåp for eldste mann i huset. Hvor høytidelig og fantastisk dagen ble. Sammen med bryllup, fødsel og barnebursdagene, sitter barnedåpen igjen som en av de mest minneverdige og beste dagene i livet mitt.

image.png
image.png

I februar i år fikk vi oppleve den gleden igjen! Og med mange herlige og fantastiske mennesker rundt oss kom vi i havn med forberedelsene og festen ble veldig vellykket! Vi valgte å feire Wiljar sin dåpsdag samtidig som William sin fireårsdag! For det første fordi han fylte fire år to dager etter dåpen og fordi vi har familie i Bergen som også gjerne ville være med å feire begge.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a26.jpg

Som vanlige småbarnsfamilier flest måtte også vi finne en utførelse av festen som ikke ville koste oss skjorta. En dyr fest er absolutt ikke synonymt med en bedre fest. Jeg er av den typen som mener at selvgjort er velgjort og at man med litt kreativitet og hjelp kan få til mye uten at det trenger å være så dyrt.

Vi holdt derfor festen hjemme hos oss selv, i vårt akkurat passe store hus. Det ble ikke danseplass rundt bordene, men det ble sjarmerende og intimt og jeg tror gjestene og hedersgjestene koste seg. Ikke minst var det fantastisk å kunne gå på sitt eget bad for å skifte på dåpsbarnet, kunne legge seg på sin egen seng for å amme, trille vogna ut i sin egen hage og ikke minst la barna få leke på fireåringen sitt eget rom. Å ikke måtte ha med seg alt mulig til festlokalet, for oss var det helt fantastisk og det ble det billigste alternativet.

Men, det ble jo selvfølgelig en del jobb uansett og vi måtte skaffe bord og stoler. Men så er vi så heldige at vi har familie som har slikt til låns!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7e37.jpg

Totalt fikk vi rett under 30 personer til bords på dåps- og bursdags-feiringen. Vi serverte gryterett med kjøttdeig. Som tilbehør hadde vi ris, salat og brød. Det var min kjære mamma som ordnet i stand maten for oss og det var til stor hjelp! Vi serverte kun mineralvann og ulike typer alkoholfri cider fra bærpresseritet i Askim.

Pynten gjorde vi enkel. Hvite duker, lånt av familie. Bordkort klippet til av pappark i ulike grønn-nyanser og mønster, papirblomster kjøpt i en liten boks og små svart/hvitt bilder av barna printet ut på fotopapir og klippet ut. Vi brukte ikke mye penger på blomster, men kjøpte noen ulike buketter med grønne blader og en noen buketter med hvite roser. Disse satte vi sammen i små vaser rundt på bordene. Billige lyslenker på Nille ble brukt på bordene i stede for lys. Det ble varmt nok med så mange mennesker inne i huset, så vi trengte ikke fyre enda mer;)

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8096.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_89c2.jpg
hnjy42KgTsuZHrV8jDhUXg_thumb_7cb2.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_89c6.jpg

Arkene med mønster til bordkortene ble kjøpt i en pakke på Panduro. Resten av de brukte jeg til å lage vimpler av. Krone til fireåringen ble kjøpt ferdig på Panduro, men pyntet med klistreperler og glitterark.

Dåpskaken og bursdagskaken lagde jeg selv - og det var nok dette jeg brukte aller mest tid på i forhold til dåpsforberedelsene. Jeg bruker marsipan og farger den selv. På den måten blir det ikke like dyrt som om man skulle kjøpt ferdige pakker med farget. Jeg elsker å lage kaker og synes det er veldig utfordrende og moro. Resultatet ble veldig bra og jeg ble overrasket meg selv. Fireåringen vår elsker “Dyrepasserne” på Tv 2 og det ble derfor en jungedyr-kake til han. Bunnlaget var en krydderkake med sjokoladekrem fyll og topplaget gulrotkake med kremost fyll. Kaken fant jeg inspirasjon til på nett, men lagde min egen vri og noe ekstra dyr!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7cd7.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7d3f.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7d37.jpg
9LwOe%06RhO6QkRt5QS4gQ_thumb_7dfc.jpg
QxZsH5kfTBuqBsFRM3sb%A_thumb_7e00.jpg

Som dåpskake ville jeg gjøre noe annerledes enn den tradisjonelle dåpskaken i hvitt og blått og jeg fikk inspirasjon på nett til å lage en skogskake. I tillegg hadde dåpsbarnet på seg en grønn body med skogsdyr på festen og det passet derfor inn som temaet. I tillegg til de to kakene bakte også mamma, tante og svigermor. Dermed ble det et komplett kakebord.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7c36.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7d34.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7d3b.jpg

Totalt sett ble festen vår en stor suksess! Det ble spist masse god mat og kake - og slik ser altså en vellykket fest ut - etter! Vi hadde i alle fall nok kake!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7e0e.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7e29.jpg

Uff da Tine, det var ubehagelig...

I dag startet vi dagen på beste mulige måte. I pysjen, på sofaen, med litt snacks og barne-tv. Lørdager er så deilige!

3F830256-3758-47EC-A973-69F53E0A5385.JPG

Det er mye en skal oppleve for første gang når man har barn. For oss går vi nå igjennom 4 års alderens trass, vilje og herlige utsagn. Siden William er vår eldste har vi jo aldri opplevd dette før og jeg kan med hånden på hjertet si at det er en hysterisk morsom og hjertevarm tid vi er inne i nå.

74871120-470A-4216-9371-C30E58AE59AC.JPG

Om du er småbarnsforelder så kan du helt sikkert relatere deg til at barn sier de mest fantastiske ting. Nå om dagen, med en 4 åring i hus, har både jeg og mannen mye glede og mange gode lattere av det herlige som kommer ut av taletuten på vår skjønne, lille filosof. Spesielt en episode som skjedde nylig var så herlig at jeg må dele den med dere.

Som mamma er det jo min jobb å lære bort ting til sønnen vår, men nå om dagen lærer han meg også mye. For du får ikke noe mer ærlig og ektefølt enn det som kommer ut av munnen på de små.

William elsker yoghurt og vi har alltid noen stående i kjøleskapet! Denne gangen var det Tines melon og pasjonsfrukt som stod for tur, og han startet ivrig med spisingen. Plutselig stopper han brått. Legger skjeen fra seg og ser på meg med et bestemt, men samtidig overrasket utrykk i ansiktet. «Mamma, denne smaker ubehagelig». Han gir meg et blikk som får meg til å skratte. Jeg roser han for et herlig og innovativt ordvalg og beklager at han ikke liker yoghurten. Han fikk en annen yoghurt og spiste seg fornøyd mett på en yoghurt som ikke smakte ubehagelig.

vai0ixHXQYmcTRnt3Ye+tg_thumb_7aab.jpg

Jeg ble sittende og spise opp Tines ubehagelige melon og pasjonsfrukt yoghurt, og må jo selv si at den slett ikke er det! Men en ting er i alle fall sikkert. At jeg kommer alltid til å huske nettopp denne episoden og jeg har absolutt lært meg et nytt og velformulert ord om ting som ikke smaker så godt. For at noe smaker ubehagelig må være en av de mest fantastiske måtene jeg har hørt om for å forklare at noe er vondt.

Når det er sagt så håper jeg alle får en behagelig helg! Nyt tiden med de små!

0955555F-C43B-4DBE-B7A3-84F559DEFB93.JPG

Så skjedde det igjen – vi havnet i samme seng

Det sies at etter den søte kløe kommer den sure svie og det ble tilfellet for oss her i natt. Vi inviterte med oss en til opp i sengen vår ved leggetid. Det startet veldig hyggelig, men endte opp som et mareritt. Jeg snakker selvfølgelig om at 4 åringen sov i senga vår i natt – hva trodde du? 

lbsrPgprSdiqWH72bfyt3w_thumb_8953.jpg

Jeg tipper at det er kjent for mange og jeg tipper like høyt at mange synes det er veldig koselig i teori, men ikke fullt så hyggelig i praksis. Spesielt når natten faller tungt og du finner deg selv på kanten av sengen med en fot i ansiktet og en rumpe i ryggen!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8980.jpg

Jeg har mange ganger ønsket at vi hadde en bredere seng og har tenkt at dette helt sikkert ville gjort alt mye enklere, men jeg tror virkelig ingen seng er stor nok når 4 åringen inntar sine akrobatiske soveposisjoner. For det er jo nettopp flertall og han er ikke spesielt grasiøs. Eller er det kanskje grasiøs han faktisk er?! Stjerneformasjon, stiv pinne på tvers, klistret oppå deg. Høres det kjent ut? Jeg antar at jeg egentlig ikke bør klage, for vi har jo bare én som okkuperer senga vår. Minstemann sover som en engel i bedside-criben og GUD som jeg elsker han for det!  For én akrobat er faktisk mer enn nok til å gjøre nattesøvnen til en skrekkfilm søvnmessig.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8972.jpg

Men fra spøk til alvor, til tross for armer og bein og lite søvn blir det jo aldri forferdelig å ha han der imellom oss. For de aller fleste nettene sover han jo søtt i sin egen seng. Så de nettene han har drømt eller bare ønsker det – får han selvfølgelig sove i vår seng! For helt ærlig så finnes det jo ikke noe herligere enn en fireåring som kommer glisende fra øre til øre, med trøtte øyne og spørrende blikk, med dyne, pute og de to favorittbamsene sine i hendene.  Krypende opp i senga og tett inntil deg og du hører at pusten blir rolig og at han øyeblikkelig slapper av. Før han sovner hvisker han ”jeg elsker deg mamma - natta” . Den gutten, de ordene – jeg ville byttet ut all søvn mot akkurat det - så enkelt er det bare!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_898c.jpg
XMR9HIyeTVKbRPz8PqKRSQ_thumb_8994.jpg

Så – i all moderlig ånd – dette er ingen moralpreken om at barn kun må sove i sine egne senger, men er digresjon fra en mor som våknet opp litt mindre uthvilt og stiv i ryggen, men full av kjærlighet og takknemlighet for nettopp denne lille akrobaten som har vært stjernen i manesjen hele natten. Resten fikser jeg med en STOOOR kopp med kaffe og en god frokost! 

God torsdag!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8995.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8996.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8999.jpg

Tips til unik dåpsgave

Gaver er generelt vanskelig - i dag er det vanskelig fordi vi som regel har det vi trenger og alt annet som vi ikke trenger også! Så hvordan skal man finne noe spesielt og unikt? Da jeg og mannen min satte oss ned og skulle finne dåpsgave til barna våre falt vi fort i den vanlige sjangeren - smykker, sparebøsser, rammer, bestikk, servise. Og det er jo kjempefine gaver, men det er også noe man oftest får av andre. Jeg ville så gjerne finne noe som kunne brukes av gutta våre, samtidig som det var et minne.

GJ1aLo9cQx6U25dIsyRx6g_thumb_8937.jpg

Heldigvis hadde jeg blitt kjent med Etsy gjennom tråling etter bryllups-stæsj da vi giftet oss i 2014. Jeg tuller ikke når jeg sier at Etsy er min våte drøm av en nettside der jeg kan sitte i timesvis og titte på alt det fantastiske som finnes der. Jeg har kikket meg hjem mange fine, spesielle, unike og personlige ting derfra og har vært like fornøyd med alt jeg har fått!

Etsy er en fantastisk nettside som har samlet selgere fra over hele verden. Her finner du alt mulig og det jeg elsker aller mest med det er at jeg kan finne unike gaver som kan personaliseres.

Valget vårt falt på teppe og kosedyr med navn og fødselsdata. Jeg eeeeelsker de! Denne bestilte vi for snart 4 år siden og er til eldstemann. Teppet er brukt masse og bamsen er fast følgesvenn i senga! Akkurat slik vi ønsket at gaven skulle bli, at den skulle bli elsket og brukt - ikke satt på en hylle.

7C3yF1PhSReFCcJ9uN8mUg_thumb_8938.jpg

Vi hadde nettopp dåp for lillebror og bestilte også et teppe og et kosedyr til han. LittleElska - som vi bestilte begge fra har innfridd hver gang. Hun er ekstremt serviceinnstilt og har gitt oss akkurat det vi ønsket oss til gutta! Eller, i alle fall det jeg ønsket meg til gutta! Mannen sa seg fornøyd da vi kom frem til hva gaven skulle være og lot meg fikse resten!

O0GGRUKsRriokyNzk4LIAg_thumb_8868.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8866.jpg

Så - om du også leter etter en unik gave - håper jeg du fikk et tips eller to nå!



En herlig familiehelg midt i permisjonsbobla..

Å være i mammapermisjon er som å være i en liten boble. Jeg vet, ikke veldig originalt sagt og absolutt brukt fra før, men det stemmer jo. Du suser rundt i ditt eget tempo og enser knapt det som skjer rundt deg! Jeg må være så ærlig å innrømme at også dag og dato faller ut og at jeg er veldig glad jeg har en telefon som kan minne meg på det. Men, det er jo ikke sånn hverdagen min vanligvis er. Vanligvis er den jo fylt av tidlige morgener, levering i barnehage, jobb, henting i barnehage, middag, litt lek og legging. Så når man først har masse tid, nyter jeg å kunne bruke den!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8659.jpg

Derfor har vi sene morgener, ofte frokost for eldstemann hjemme før han leveres i barnehagen eller blir hjemme fordi han har lyst til det. Hver gang 4 åringen har spurt om å få bli hjemme har jeg tatt meg selv i å tenke “å, nei, jeg har masse jeg må gjøre - han må i barnehagen”, men så har jeg heldigvis også tenkt “Karoline, hvor lenge vil barna være små? Hvor lenge vil du kunne ha det slik at dere kan ta lange frokoster og leke hjemme hele dagen?” Svaret er jo - kun i helgene for meg som jobber hver ukedager. Så derfor skal permisjonstiden nytes mens den varer!

Dagene går derfor sin gang, uten at jeg vet hverken opp eller ned på dem - og deilig er egentlig det! Tenk deg å ha søndagsfølelsen hele tiden! Digg! Men, hvordan vet jeg at det er helg? Jo, når jeg suser rundt her, i min lille boble, så merker jeg plutselig at så mange fler gjør det samme - og da er det jo helg - for da har også andre fri! Familie er noe som er ekstremt viktig for meg og jeg elsker å være sammen med familien min. Denne helgen var vi så heldige at også onkel tok turen hjem til oss og gutta - og været var virkelig på vår side.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_884e.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_884d.jpg

Det sies at livet er best ute, og det kan jeg tendere til å være veldig, veldig enig i - og livet blir enda bedre når man i tillegg kan være ute med de man er glad i. Søndag ble en herlig turdag for store og små hos oss - i tillegg til litt etterlengtet trim for min del.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_87e9.jpg
n9hHnhaQTAyhSoQ7qtWLSQ_thumb_87fa.jpg
neORGpCsSYq8KbSkChDRRg_thumb_87f7.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_883d.jpg

Håper dere får en fantastisk uke!


Havregryngrøt - en god start på dagen

Jeg har innsett at skal kroppen og hodet fungere bedre så er jeg nødt til å spise bedre. Havregrynsgrøt har jeg har vært glad i lenge, men det går perioder hvor jeg spiser det mye og andre mindre. Det jeg elsker med havregrynsgrøt er den enorme variasjonen man kan gjøre med tilbehøret, og det trenger ikke være av det usunne slaget. Nå om dagen går det i hakkede mandler, rosiner og bær. Helt ærlig så havnet rosinene og mandlene i første gangen fordi jeg skulle bruke opp en pose med gløggmix. Det var så godt at jeg likesågodt hakket opp en haug med mandler og lagde mer!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7c0f.jpg

Jeg elsker kanel. Og det smaker kjempegodt oppå denne kombinasjonen her. Jeg kan spise det bare slik, men det smaker også deilig med honning på toppen. Min grøt lager jeg på ekstra lettmelk, fordi jeg synes smaken blir så mye bedre enn med vann. God frokost!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_7c13.jpg

To fødsler, en epidural og følelsen av å bli uglesett

For litt over tre måneder siden var jeg igjennom min andre fødsel. Første gang jeg fødte var tre og et halvt år før dette. Første fødsel var hard og lang, mens andre gikk raskt og relativt lett. Ut av det sitter jeg igjen med det mest fantastiske i hele verden – to nydelige sønner. 

For det er jo en grunn til at man velger å sette i gang på nytt, selv om man tidligere har erfart hvor vondt det er å føde. Prisen man får til slutt er verdt strevet, smerten og påkjenningene. For når man ligger der, revnet, svett, fysisk og mentalt utslitt så skjer det et lite mirakel. Det lille mirakelet blir lagt opp på brystet ditt. Du blir varm i hele kroppen og føler en uendelig kjærlighet. Der og da er alt det vonde glemt -  alt det vonde var verdt det.

IMG_2718.JPG

Begge mine svangerskap har vært harde på kroppen og tunge for psyken. Jeg har vært sykemeldt i lengre perioder begge gangene. Tydeligvis er jeg ikke spesielt godt egnet til å gå gravid, men lager veldig fine barn og passer godt til å være mamma. Se for deg en støvsuger hvor støvsamleren begynner å bli full – den går litt tregt, bråker masse, du må kanskje gå over en gang eller to på samme sted, men den får jobben gjort. Å gå gravid har ikke vært min glansperiode. Det endte i tømmerstokkbein, klubbefingre, bolenakke og påfølgende svangerskapsforgiftning første gang. Andre gang konstant uvel, svimmel og med symptomer på svangerskapsforgiftning.

IMG_2653.JPG

Jeg har rett og slett følt meg skikkelig dårlig store deler av begge svangerskapene. Men, hei, jeg var jo ikke syk. For som jeg fikk høre nok ganger til at det vrengte seg i magen, så er det jo ingen sykdom å være gravid. Neida, graviditeten er ingen sykdom i seg selv, men bivirkningene av den kan virkelig gjøre deg syk. Jeg har følt meg uglesett av tilhengere av denne typen utsagn. Som så klart ikke gjør at man føler seg stort mye bedre. 

I tillegg har det aldri føltes spesielt bra å møte andre gravide som har vært helt ”bivirkningfrie”. Ikke fordi jeg ikke unner dem det, for det gjør jeg virkelig, men fordi det føltes relativt kjipt å høre at ”å gå gravid er helt fantastisk – man får så fin glød av det” og  ”jeg har ikke hatt noen plager i det hele tatt – jeg har jobbet helt frem til termin” når man selv er helt på felgen. Spør mannen min om jeg har vært full av gravidglød – så kan han fortelle deg at det må ha vært farge i kinnene som følge av sinne forårsaket av hormoner eller ”demoner” som han har kalt det. Heldigvis for andre er alle graviditeter ulike og unike, men om du leser dette og kjenner deg igjen – så er det kanskje godt å høre om den litt mindre rosenrøde virkeligheten fra andre også.

Selvfølgelig har jeg hatt mange fine stunder med sparking i magen, forventninger og gleder om det som kommer også. For det har ikke stått på gleden over det at man går å bærer på et barn, men heller det at man gjerne skulle ønske at kroppen taklet det hele litt bedre.

Første fødsel ble jeg satt i gang på grunn av svangerskapsforgiftning. Jeg fikk ballong (nei, ikke av typen man har i bursdag) og modningspille. Det var sikkert 4 ulike jordmødre på visitt for å sjekke om ”vinduet i stua stod åpent for luftning”, men ting gikk tregt. Det vil si, det gikk tregt frem til det plutselig startet – for da ville det ikke stanse. I dag kan jeg nok si at jeg var heldig den gangen at jeg ikke hadde opplevd fødsel før, for da hadde jeg kanskje visst at det å ha konstante rier i 6 timer ikke er helt vanlig. Fornuften i hodet sa meg at det var på tide med smertelindring, og med et ønske om å klare å åpne øynene, hylte jeg om epidural. Den ble satt i en av de ikke-eksisterende pausene mellom riene mine. Sykt vondt, men en stund etterpå klarte jeg endelig å hilse på jordmor som hadde sittet hos meg i mange timer allerede. I de neste timene fikk jeg faktisk sovet litt, før det var klart for å presse. I det øyeblikket trangen kom, skulle jeg ønske at jeg hadde lest meg opp på temaet ”bæsj under fødsel er helt naturlig”.  For nå forstod jeg hva jordmor mente med at klysteret ble satt litt sent. Det var jo ikke bare baby jeg presset ut for å si det sånn. Takk til sykt profesjonelle og herlige jordmødre og sykepleiere, så ble det lite deilige, fryktelig pinlige og mest intime øyeblikket mitt normalisert og ufarliggjort. Dritten ble fjernet og det flere ganger.

Og dritten, den skal jeg si deg ble fort glemt. For nå ville jo mirakelet ut. Og mirakelet mitt viste seg å veie 4,2 kg. På nytt takket jeg for at dette var min første fødsel, slik at jeg ikke kunne sammenligne med tidligere opplevelser. At jeg ikke tidligere hadde født en lettvekter. 

Det er helt ufattelig at man kan føle seg så svak og så ekstremt sterk på samme tid. Man henter frem krefter man ikke ante at man hadde og plutselig blir det helt stille i rommet. Ingen smertehyl lenger, ingen heiarop, helt stille. Sekundene som fulgte før det kom babygråt fra en liten blodig babykropp føltes ekstremt lange. Men så ble den lille kroppen lagt inntil min og alt ble bra på sekundet. Med mirakelet på brystet kunne bare jordmor sy så mye hun trengte, revnet både utvendig og innvendig sa du – ja vel. Spilte ingen rolle. Premien var kommet – vi hadde fått en sønn.

IMG_2666.JPG

Fødsel nummer to gikk ”lettere” enn nummer en. Ikke fordi den var smertefri – for det var den på INGEN måte, men som en klok lege sa til meg i månedene før fødselen, så er det lettere å gå som nummer to i ett igjensnødd skispor. Det går mye fortere når noen har måket veien for deg. Lillebror hadde tydeligvis ventet lenge nok, så fødselen gikk unna. Vi var på sykehuset kl 0700 og tre timer senere lå mirakel nummer to i armene mine. Denne gangen uten epidural. Han ble født i vann og jeg følte meg mye klarere i hodet under og etter fødselen. Jeg ble også mye fortere i form etter fødselen. Ikke i form som i fit – for det er jeg på ingen måte enda, men som i at man kommer seg til hektene etter den enorme påkjenningen en fødsel er på kroppen. Tipper det kan sammenlignes med å løpe maraton. Du er helt i kjelleren og er fysisk tom for krefter. I alle fall var jeg det, men i motsetning til første gangen – som jeg brukte mange dager på å bli meg selv igjen, så gikk det fortere denne gangen. Svangerskapsforgiftning og epidural er kanskje noen av synderne her. Likevel angrer jeg ikke på at jeg tok epidural under første fødsel. På samme måte som jeg heller ikke angrer på at jeg ikke tok det under andre. Jeg valgte å følge kroppen, hjernen og hjertets behov begge gangene og de førte meg i forskjellige retninger.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_6d94.jpg

I dag er jeg mamma til en gutt som snart er 4 år og en som er litt over 3 måneder. De gir meg et liv beriket med uendelig kjærlighet – sammen med en god dose klesvask, babygråt, tålmodighetsprøver og lekerot. Kroppen er ikke lenger slik den var før fødslene. Jeg har strekkmerker, har gått opp i skostørrelse og har til tross for amming flere kilo mer på kroppen enn jeg ønsker å ha. Noen dager er jeg lei meg uten at jeg egentlig vet hvorfor, de fleste dager er jeg bare sykt sliten, mange netter blir uten nattesøvn og puppene mine er ikke lenger mine, men et matfat. Men – dette er jo virkelig livet – barna våre er livet. Og livet til mannen min og meg er fylt med uendelig kjærlighet nettopp fordi jeg har født to barn.

Hvordan var din fødsel?