- Om meg -

Jeg heter Karoline og er fra et lite sted i Indre Østfold som heter Eidsberg. Jeg ble født i 1988 og er av årgangen “såvidt passert 30”. Hele livet mitt har jeg kjent på følelsen av å søke etter noe mer og et ønske å vite mer. Jeg har alltid vært naturlig nysgjerrig og eventyrlysten. Brikkene falt derfor veldig fort på plass da jeg valgte yrke og endte opp med å bli politi. I politiet er jeg det man kaller for en etterforsker. Jeg etterforsker straffesaker for å belyse sakens sanne sammenheng. For å finne ut hva som faktisk har skjedd. Jeg er altså en detektiv.

Jeg har alltid vært glad i å skrive og som etterforsker får man virkelig prøvd seg på dette. Jeg har skrevet om mange menneskers historier og liv, dessverre aller mest av den dystre typen, da de fleste som først sitter i avhørsstolen ovenfor meg enten har opplevd noe vondt, tragisk eller traumatisk eller de har voldt noen dette. 

DSC_0636.JPG

Men, det er ikke jobben som “detektiv” jeg ønsker å dele med dere. Selv om den i stor grad er med på å forme livet mitt og jeg i stor grad er den jeg er delvis på grunn av yrket mitt. Det er selvfølgelig den viktigste jobben en kan ha i livet jeg ønsker å dele om - og det er etter min mening å være mamma. Jeg har lyst til å dele min tolkning og mitt liv som mamma, men også meg som individ og kvinne - for jeg vet hvor lett det er å glemme seg selv og hvor naturlig det blir å sette andres behov først når man plutselig får et lite menneske å ta hånd om. Så derfor må man være flink til å sette av egentid, noe jeg jobber med å bli flinkere på. Ikke minst tid til å være kjæreste, men også tid til trening.

Så, kanskje har du fått litt forståelsen av hva slags blogg dette kommer til å bli? Uansett, her er min lille familiehistorie, for den som er interessert i å lese mer.

Gundersen-315.jpg

I løpet av politiutdanningen fant jeg mannen som ble min aller beste venn og siden samboer og ektemann. Bryllupet vårt stod i mai 2014, dagen var den lykkeligste i hele mitt liv. Slik var det for oss begge.

Gundersen-357.jpg

Men, 10 måneder senere kom en helt ny lykkefølelse. Så enorm og altoppslukende. Som om tiden stod stille, fordi ingenting annet enn han, jeg og den lille nyfødte gutten vår betydde noe da. Livet endret seg, og det gjorde nok også jeg en del. Det viktigste som endret seg var jo selvfølgelig livsstilen. Fra før var det jo bare mannen min, hunden vår og meg. Nå hadde vi plutselig en liten baby i armene våre. En baby som var vårt fulle ansvar. Vår lille William.

Fotograf Anne Grete Nogva - Afo2 -3611.jpg
IMG_2718.JPG

Gud som jeg elsker denne jobben. Mannen min og jeg elsker denne jobben så godt at vi i 2018 bestemmer oss for å få en ny jobb, en lillebror.

_7500538.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_6d7b.jpg

Wiljar kom til verden i november 2018 og utløste den samme enorme kjærlighets- og lykke-følelsen. I skrivende stund er jeg i mammapermisjon. Det er det som eldste mann sier til meg at er “jobben min” om dagen. For mamma er ikke politi, hun er i mammapermisjon. *smelt!

Jeg undrer meg egentlig på hva som har gitt med denne trangen til å blogge. Trangen til å dele livet mitt, og har tenkt at det sikkert er fordi jeg har så mye mer tid siden jeg er i mammapermisjon. Til dere som har flere enn ett barn, så vet dere at dette er bullshit. For tid, det er vel det man ikke føler man har nok av - og dagene går dobbelt så fort i andre permisjon, fordi man rett og slett har flere oppgaver som må gjøres. Likevel finner jeg meg vet et punkt hvor jeg føler at jeg trenger en utfordring, en hobby - noe som er mitt. Samtidig som jeg daglig opplever hverdagsgleder og utfordringer som jeg skulle ønske at jeg kunne skrevet om og delt med andre. Fordi jeg er stolt, forbannet stolt over å være mamma. Selv om kroppen ikke er det den var, man er utslitt store deler av dagen, egentid er luksus, kjærlighetslivet må jobbes med for å holdes liv i og man stadig føler seg i tidsklemma, så er det helt fantastisk å være mamma.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_4505.jpg

Livet som småbarnsmor byr på utallige gleder og utfordringer – og jammen får jeg ikke av og til brukt for etterforskningskunnskapene mine også. For det er alltids noen hverdagsmysterier som skal løses og ting som må granskes. Så derfor er jeg detektivmamma. 

Jeg håper at du som leser nå har lyst til å høre mer fra meg og at du titter innom bloggen min igjen. There will be more to come… Takk for at du tok deg tid til å lese dette første innlegget. Legg veldig gjerne igjen en kommentar!