En kjærlighet større enn en edderkopp

Har du noen fobier? Noe du ikke liker, ikke tåler eller bare ikke takler? Jeg har flere - isopor en en av dem. Idioten som fant opp det var sykt smart, men noe så intenst som lyden av isopor er jo bare helt forferdelig. Får gåsehud her jeg sitter og skriver bare av tanken. Rå kylling er en annen ting jeg får helt fnatt av. Jeg elsker å spise kylling, men HATER å stå og skjære den opp - og har en pakke med engangshansker liggende i kjøkkenskuffen spesielt for dette formålet. Men det var verken kylling eller isopor som var grunnen til at jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget - men heller den latterlige frykten jeg har for edderkopper🙉

Spinnennetzpd.jpg

Jeg er nok ikke av den aller verste på denne fronten, men jeg er ille nok. Jeg klarer jo å se små uten å få panikk, men de med litt størrelse, de får meg til å grøsse og føle ekstremt ubehag. Og når vi snakker om størrelse, så er det jo ikke store greiene vi finner her i Norge og spesielt farlige kan vi jo heller ikke si at de er. Likevel er jeg - som sikkert er en million ganger større enn den lille åttebeinte greia, jeg som faktisk kan være farlig - jeg er redd for den. Store, tøffe, politi meg. Haha, man må jo bare le av sånt!😅

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8a.jpg

Det var ikke før inntil nylig at jeg forstod at min lille edderkoppfobi hadde fått feste i min herlige, tøffe fireåring. Han hylte til da vi drev i blomsterbedet, fordi han fant en edderkopp. Hylte som en liten jente - eller, han hylte som meg. Du vet det lille, litt tilgjorte hylet som kommer når du ser noe  du synes er litt ekkelt, når du egentlig skvetter litt. Et slikt et kom fra han. Jøss, tenkte jeg, han pleier da ikke være redd for småkryp. Det gikk ikke mange sekundene før jeg ikke tenkte på det lenger.

Men så gikk det noen minutter til og så kom hylet igjen. Denne gangen var det en større edderkopp. “Mamma, fang den i insektskikkeren min”. Jeg svarte at jeg syntes han skulle prøve selv, men fikk til svar at den var ekkel. Nok en gang kom hylet. Det var da jeg forstod at det var meg han hadde fått dette fra. For jeg synes jo slike kryp er ekle og de får meg til å føle meg ukomfortabel og hyle tilgjort på samme måten. Og ja, jeg har nok gjort det en gang eller flere foran han før. Men hva gjør man ikke for de små?! Jeg innså jo at jeg måtte prøve å vise at jeg ikke var så veldig redd for disse små krypene. Så jeg brukte nå alt annet en hendene mine til å fange denne edderkoppen og fikk den inn i insektskikkeren. En lykkelig liten stemme sa takk og la seg ned i gresset for å studere den igjennom lupen☺️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8b.jpg

Han har virkelig blitt tøffere etter dette - og nå ser jeg han kaste seg etter alle små kryp for å fange dem. Mammahjertet mitt smelter, samtidig som at gåsehuden på ryggen legger seg. I helgen fant jeg meg midt i en stor barkhaug med en entusiastisk fireåring og en liten boks med lokk. Rundt oss var det sikkert tusenvis av små edderkopper som koste seg i solvarmen på barken. Når lykken i livet er å fange edderkopper i kopp, ja da må man som mamma bare gjøre sitt beste, edderkoppfobi eller ei🤷🏼‍♀️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a84.jpg

Nå som han ikke lenger viste frykt for disse små krypene kunne jo ikke jeg gi han det på nytt. Så da var det bare å bite i det sure eple og fange edderkopper. Til min store overraskelse så var det fantastisk moro og for en lykke å se gleden hos lillegutt som stod der med rumpa i været og nistirret etter edderkopper som han kunne fange i koppen sin. Heldigvis for meg var de vi fant overkommelige i størrelsen. Men når koppen plutselig var full av dem så var de plutselig litt ekle igjen likevel. Jeg hadde ikke tatt fingeren ned i den koppen for å si det sånn😉

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a88.jpg

Vi ble sittende i den barkhaugen vel og lenge - heldigvis og selvfølgelig er mammakjærligheten en million ganger sterkere og større enn en latterlig, liten edderkoppfobi.❤️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a86.jpg

Når kvelden kom og vi skulle sette oss i bilen for å kjøre hjem, ville selvfølgelig fireåringen ha med seg koppen fullt av edderkopper hjem og inn i bilen, og han skulle selvfølgelig holde på koppen. Men da sa ho mor nei, for tanken på sikkert 20 edderkopper som skulle krype vilt rundt inni den lille Leafen fikk meg igjen inn på edderkoppfobien. Jeg så for meg store edderkopper som krøp over minstemann på 6 måneder, og edderkopper som ville komme krypende ut av alle mulige hulrom i hele bilen i lang tid fremover😵

Det ble litt gråt da innsatsen som tidligere var nedlagt for å fange dem måtte gå til spille og edderkoppene ble sluppet fri utenfor bilen. Men det gikk nå ganske så fort over. Da vi begynte å kjøre hørte jeg en tilfreds stemme bak meg og forstod plutselig hvorfor gråten opphørte så fort.

“Mamma! Yes, det er fremdeles en igjen i koppen.” 🤪

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a81.jpg