Serietips fra en detektivmamma

Mammalivet er fantastisk, men hardt og når de små har sovnet for kvelden og arbeidsoppgavene som gjenstår er gjort, glemt eller bare gitt f... i, ja da er det deilig å slenge seg på sofaen med en god serie🤩😂

Mannen min og jeg ser på mange serier sammen, men har selvfølgelig også noen hver for oss. Jeg får ikke han til å se kjærlighetsdrama, rosa- eller mamma-serier sammen med meg. Eller, han har vel lidd seg gjennom noen episoder, men da sitter vi heller hver for oss, med hver vår skjerm. Det er skikkelig kvalitetstid det.. haha..🤣

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8ab6.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8ab0.jpg

Siden vi begge er politi er vi nok over gjennomsnittet glad i politiserier og action. Og de må være bra, for vi sitter alltid å spotter feil - eller - ser hva som faktisk ikke stemmer med virkeligheten. Akkurat nå er det følgende serier som underholder trøtte politi-foreldre på kveldstid:

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aaa.jpg

The Rookie

I The Rookie følger vi John Nolan, en godt voksen kar, som bestemmer seg for å bli politimann i LAPD. Den eldste studenten/ny-utdannede LAPD har hatt og dette får Nolan gjennomgå for. Nathan Fillion spiller sykt bra i rollen som Nolan og man må bare se mer av han og hans ferd inn i LAPD. Du finner the Rookie på Viaplay eller appleTV.

Blue Bloods

Familien Reagan er en familie litt utenom det vanlige, hvor politiblod renner igjennom årene til de aller fleste. Far er politisjef for NYPD, hans far den tidligere politisjefen, sønnene er patruljerende politi og etterforsker og datteren statsadvokat. Sammen passer de på innbyggerne i New York. Serien er veldig virkelighetsnær og man blir fanget av alle de gode plottene og moralen som ligger i bunn av hver episode. Skal du se en god politiserie, se denne! Den er verdt tiden! Du finner den på appleTV eller Netflix.

911

Overrasket meg skikkelig. Den er dritgod og det mye takket være Connie Britton som spiller Abby Clark, operatør ved Los Angeles 911 sentral. Serien følger hverdagen til utrykningsetatene i LA, sett i perspektiv fra operasjonssentralen og har gode handlinger som fanger. Denne finner du på Viaplay.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a98.jpg

Lethal Weapon

Er en spin-off fra filmene. Med en feel-good undertone og gode skuespillere så er den både morsom og actionrik. Vi har sett alle sesongene så langt og elsker den! Du finner den på Viaplay.

LA´s finest

Om to litt små-snuskete politidamer spilt av Jessica Alba og Gabrielle Union. Om ikke helt realistisk, så i alle fall veldig underholdende. Det blir jo gøy når jentepatruljen går gutta en høy gang i støvlene og virkelig gir alt. Denne har vi nettopp funnet, men vi digger den og har sett flere episoder. Denne også ligger på Viaplay.

Wisting

 Har du ikke sett den, så se den. Vi er på nest siste episode nå og jeg må si at norsk krimserie aldri har vært bedre. Jeg ler meg skakk av politiarbeidet i serien, men Sven Nordin spiller svært godt og det er spenning fra start til slutt. Vil du se en norsk serie – se denne. Ligger på Viaplay.

                                   🤩

Så, bringer det meg over til mine favoritter. Noen skikkelig godbiter som jeg koser meg med alene, men som jeg også har sett at fenger mannen (selv om han ikke vil innrømme det, der han smugtitter) 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a9a.jpg

Grace and Frankie

 Er en serie litt utenom det vanlige, men den er bare hysterisk morsom. Vi møter Grace og Frankie i sin beste pensjonsalder. Begge gjennomgår et samlivsbrudd fordi mennene de har vært gift med i tiår plutselig har blitt forelsket i hverandre. Jane Fonda, Lily Tomlin, Sam Waterston og Martin Sheen spiller fantastisk. Jeg har ledd på meg magekramper av denne serien, men også grått noen tårer. Unik og fantastisk. Du finner den på Netflix og er verdt alle timer man legger ned i å se!! 

The let down

Er en ekte mamma serie. Med mammalivet satt på spissen og parodiert til det fulle. Enkel og grei underholdning for slitne mammaer som trenger noe både å le og gråte av. Serien ligger på Netflix.

 Workin Moms

Er i samme sjangeren som The let down. Du følger mødre på sin vei ut av svangerskapspermisjon og inn i jobb og alle gleder, sorger og utfordringer dette følger med seg. Serien er morsom – om man liker mamma-humor og jeg finner meg lett på sofaen med denne etter en lang dag. Ligger også på Netflix.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a99.jpg

The Bold Type

Er en moderne vri på Sex and the city, og den fungerer! Jeg elsker Sex and the city, så denne hoppet jeg i været av da jeg fant på NRK nett-TV. Her følger man tre gode venninner som jobber sammen i redaksjonen for et kvinne-magasin i den ikoniske byen New York. Byen som for øvrig har fanget mitt hjerte! Og som mannen og jeg har besøkt flere ganger.  Serien er morsom og lett og gjør underverker for humøret - i alle fall mitt! En skikkelig dameserie med alt du trenger av mote, intriger og kjærlighet i en salig miks.

Nashville

Var en serie jeg begynte på under svangerskapet. Jeg tenkte med meg selv at den sikkert var en dårlig såpeserie, men den innfridde ikke de spådommene. Serien er veldig god og har en blanding av intriger, drama og fantastisk god musikk. (Dersom du liker moderne country låter.) Jeg har sett den på Viaplay.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8ab3.jpg

Jeg håper du har fått noen tips til tidsfordriv når lavtrykket legger seg over Norge nå i helga. Vi skal i alle fall finne sofaen i kveld og kose oss med disse! Og selvfølgelig, den obligatoriske kosedressen eller mamma-uniformen skal på!😅😍

God helg!💕

 

 

En nasjonalromantisk helg

17. mai helgen ble en suksess, for både liten og stor, i Bergen og på Østlandet! William hadde sin femte nasjonaldagsfeiring der og Wiljar sin aller første her. Mange inntrykk for små, eventyrlige sjeler!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aab.jpg

Resten av helgen tilbrakte vi på hytta. Det aller beste stedet i verden å være, når været blir varmere og sommeren titter innom. Her har jeg tilbrakt somrene mine siden jeg var baby selv. Her lærte jeg å svømme og her lærte jeg meg hvordan man holder en krabbe og selvfølgelig også hvordan det føles når de klyper. Jeg lærte at brennmaneter svir, at jeg ikke liker å tråkke i tang og at å sykle fort på smale veier kan være farlig. Jeg lærte kunsten å løpe bortover svabergene uten å falle og jeg lærte å stupe! Jeg lærte å stå på vannski, jeg lærte å ro og jeg lærte å kjøre båt!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a9b.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a9f.jpg

Det gir meg en helt spesiell ro i kroppen å komme ned hit til hytta og jeg gleder meg til resten av sommeren her nede. Det aller beste er jo at jeg får tilbringe dagene her nede med de jeg er aller mest glad i - familien min!!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa3.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa4.jpg

I helgen hadde vi vår første overnatting for året her. Minstemann sov som en stein igjennom natten og under luren sin på dagen, så det er tydelig at sjølufta gjorde godt for han også!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa5.jpg

Hytta er et gammelt hus full av sjel og med en god historie til. Den ble brukt som offiser-bolig av tyskerne under krigen og kjøpt usett av bestemor sin onkel like etter krigen! Siden har den var i familiens eie og gledet flere generasjoner! Jeg er glad mine barn får muligheten til å lære de samme tingene som jeg selv har gjort her nede og jeg er så glad for at jeg får følge dem på veien!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa6.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa8.jpg

Om å slippe kontrollen - en annerledes nasjonaldag

Jeg er en mamma-mamma. Du vet en sånn som gjerne vil være sammen med barna sine til enhver tid, utslitt eller ei. Den som alltid skal ha kontroll og passer på til enhver tid. Om du sammenligner mammaen jeg er med et dyr ville jeg sikkert vært en hauk eller en løve. Det er nettopp en slik mamma jeg er.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a96.jpg

Så, jeg vet ikke hvor godt det funker, men man kan sikkert prøve å be hauken eller løven om å slippe kontrollen, men det tipper jeg ikke vil skje - i alle fall ikke spesielt grasiøst eller frivillig! Sånn er nok jeg også for å si det sånn! Men, en gang må være den første for alt. Så, i dag sendte jeg avgårde to av de aller kjæreste jeg har - de skal nemlig feire 17. mai i Bergen i år. Jeg snakker om fireåringen og mannen! Jeg og mini på 6 måneder blir her hjemme! Selvfølgelig skulle vi gjerne vært sammen i Bergen alle sammen, men for en gangs skyld tok jeg også hensyn til meg selv også! Og selvfølgelig er dette helt klart også det vi tenker at er best for minstemann akkurat nå😍 Derfor ble dette løsningen vi kom frem til!

Det er ikke verre enn som så at vi nå har en seks måneder gammel gutt som er litt umulig å amme offentlig! Og når jeg sier litt umulig så mener jeg UMULIG!🤣😅 Mulig han synes at melk begynner å bli kjipt, eller at puppen ikke er så tiltalende lenger (og det er de ikke heller) - men i alle fall synes han ALT annet som skjer rundt seg er så mye morsommere! Så for å unngå unødvendig blotting og ukontrollerte melke-fontener så må vi låse oss inn på et eget rom!🙉🤣 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a90.jpg

Bergen er et fantastisk sted på 17. mai - og med været som er meldt i morgen blir det nok utrolig! Men, for meg - en landsbyjente og småbarnsmamma, delvis utslitt, helt avhengig at et rom for å amme og med en smule skrekk for å måtte bytte alskens bleier og ting på møkkete, bakterielle offentlige toaletter - fristet det svært lite med en hel dag i sentrum av Bergen - akkurat på det stadiet vi er i babyperioden nå!

Derfor gjorde vi noe i år som er laaaaangt utenfor min komfortsone - vi skilte lag!🙉Mammahjertet mitt blør selvfølgelig, men jeg vet at gutta kommer til å få det helt fantastisk sammen med farmor og farfar - og jeg sa hadet til en fireåring i dag som var i ekstase over å få fly sammen med pappaen! Og jeg unner dem en skikkelig guttetur, for det blir knyttet sterke bånd av sånt❤️ Så vet jeg jo at han vil bli veldig glad for å se både lillebror og meg når de kommer hjem igjen! Og den følelsen er jo helt fantastisk! Derfor måtte løve- eller haukemamma, eller hva jeg nå er - ta seg en bolle og slippe kontrollen😅

Så nå, når huset er nesten tomt og minstemann sover i vogna kan jeg gjøre noe jeg elsker - å bake! I dag har jeg bakt mini pavlovaer! Jeg skulle i utgangspunktet frem til at de er veldig enkle og hadde kjøpt meg en Toro pose som jeg tenkte jeg bare skulle vispe kjapt sammen, men posen gikk dritt gitt og marengsen smuldret opp da jeg skulle løfte de av stekebrettet! Og når skapet var fritt for hvitvinseddik og man ikke gidder dra på butikken, så laget jeg likesågodt vanlig marengs og sprøytet de ut til passe minipavlovaer.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a94.jpg

En av de har jeg prøvefylt i dag - siden det er viktig å prøvesmake! Og jammen ble det godt! Så i stede for den bolla jeg trengte å ta, ble det en minipavlova😉

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a95.jpg

Før gutta dro i dag fikk jeg grini meg til et bilde, eller 100 bilder av de to flotte gutta i hver sin festdrakt! Det var sikkert bare jeg som nøt øyeblikket skikkelig, men for noen herlige minner å ha! Man er tross alt bare 6 måneder og 4 år en gang i livet! 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a91.jpg

Jeg ønsker alle en herlig 17. mai feiring! Nasjonaldagen vår er en dag jeg virkelig elsker! For vi bor jo i et et helt fantastisk land - tross alt! Her kan jeg jo sitte akkurat hvor jeg vil og slenge ut puppen for å amme - uten å blir fysisk arrestert i alle fall! Jeg kan selv velge når det passer meg å få barn (enn så lenge😤) og jeg blir i alle fall delvis tatt vare på når jeg blir gammel! 

Med dette tar jeg kvelden. En rolig kveld, med bare et barn. Jeg har allerede fått oppdateringer fra pappaen om en vellykket flytur, med besøk inn i cockpiten før avgang og pannekaker som ventet hos farmor og farfar i Bergen, bestilt av en liten, stor fireåring! 

                          🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴 

En kjærlighet større enn en edderkopp

Har du noen fobier? Noe du ikke liker, ikke tåler eller bare ikke takler? Jeg har flere - isopor en en av dem. Idioten som fant opp det var sykt smart, men noe så intenst som lyden av isopor er jo bare helt forferdelig. Får gåsehud her jeg sitter og skriver bare av tanken. Rå kylling er en annen ting jeg får helt fnatt av. Jeg elsker å spise kylling, men HATER å stå og skjære den opp - og har en pakke med engangshansker liggende i kjøkkenskuffen spesielt for dette formålet. Men det var verken kylling eller isopor som var grunnen til at jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget - men heller den latterlige frykten jeg har for edderkopper🙉

Spinnennetzpd.jpg

Jeg er nok ikke av den aller verste på denne fronten, men jeg er ille nok. Jeg klarer jo å se små uten å få panikk, men de med litt størrelse, de får meg til å grøsse og føle ekstremt ubehag. Og når vi snakker om størrelse, så er det jo ikke store greiene vi finner her i Norge og spesielt farlige kan vi jo heller ikke si at de er. Likevel er jeg - som sikkert er en million ganger større enn den lille åttebeinte greia, jeg som faktisk kan være farlig - jeg er redd for den. Store, tøffe, politi meg. Haha, man må jo bare le av sånt!😅

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8a.jpg

Det var ikke før inntil nylig at jeg forstod at min lille edderkoppfobi hadde fått feste i min herlige, tøffe fireåring. Han hylte til da vi drev i blomsterbedet, fordi han fant en edderkopp. Hylte som en liten jente - eller, han hylte som meg. Du vet det lille, litt tilgjorte hylet som kommer når du ser noe  du synes er litt ekkelt, når du egentlig skvetter litt. Et slikt et kom fra han. Jøss, tenkte jeg, han pleier da ikke være redd for småkryp. Det gikk ikke mange sekundene før jeg ikke tenkte på det lenger.

Men så gikk det noen minutter til og så kom hylet igjen. Denne gangen var det en større edderkopp. “Mamma, fang den i insektskikkeren min”. Jeg svarte at jeg syntes han skulle prøve selv, men fikk til svar at den var ekkel. Nok en gang kom hylet. Det var da jeg forstod at det var meg han hadde fått dette fra. For jeg synes jo slike kryp er ekle og de får meg til å føle meg ukomfortabel og hyle tilgjort på samme måten. Og ja, jeg har nok gjort det en gang eller flere foran han før. Men hva gjør man ikke for de små?! Jeg innså jo at jeg måtte prøve å vise at jeg ikke var så veldig redd for disse små krypene. Så jeg brukte nå alt annet en hendene mine til å fange denne edderkoppen og fikk den inn i insektskikkeren. En lykkelig liten stemme sa takk og la seg ned i gresset for å studere den igjennom lupen☺️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8b.jpg

Han har virkelig blitt tøffere etter dette - og nå ser jeg han kaste seg etter alle små kryp for å fange dem. Mammahjertet mitt smelter, samtidig som at gåsehuden på ryggen legger seg. I helgen fant jeg meg midt i en stor barkhaug med en entusiastisk fireåring og en liten boks med lokk. Rundt oss var det sikkert tusenvis av små edderkopper som koste seg i solvarmen på barken. Når lykken i livet er å fange edderkopper i kopp, ja da må man som mamma bare gjøre sitt beste, edderkoppfobi eller ei🤷🏼‍♀️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a84.jpg

Nå som han ikke lenger viste frykt for disse små krypene kunne jo ikke jeg gi han det på nytt. Så da var det bare å bite i det sure eple og fange edderkopper. Til min store overraskelse så var det fantastisk moro og for en lykke å se gleden hos lillegutt som stod der med rumpa i været og nistirret etter edderkopper som han kunne fange i koppen sin. Heldigvis for meg var de vi fant overkommelige i størrelsen. Men når koppen plutselig var full av dem så var de plutselig litt ekle igjen likevel. Jeg hadde ikke tatt fingeren ned i den koppen for å si det sånn😉

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a88.jpg

Vi ble sittende i den barkhaugen vel og lenge - heldigvis og selvfølgelig er mammakjærligheten en million ganger sterkere og større enn en latterlig, liten edderkoppfobi.❤️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a86.jpg

Når kvelden kom og vi skulle sette oss i bilen for å kjøre hjem, ville selvfølgelig fireåringen ha med seg koppen fullt av edderkopper hjem og inn i bilen, og han skulle selvfølgelig holde på koppen. Men da sa ho mor nei, for tanken på sikkert 20 edderkopper som skulle krype vilt rundt inni den lille Leafen fikk meg igjen inn på edderkoppfobien. Jeg så for meg store edderkopper som krøp over minstemann på 6 måneder, og edderkopper som ville komme krypende ut av alle mulige hulrom i hele bilen i lang tid fremover😵

Det ble litt gråt da innsatsen som tidligere var nedlagt for å fange dem måtte gå til spille og edderkoppene ble sluppet fri utenfor bilen. Men det gikk nå ganske så fort over. Da vi begynte å kjøre hørte jeg en tilfreds stemme bak meg og forstod plutselig hvorfor gråten opphørte så fort.

“Mamma! Yes, det er fremdeles en igjen i koppen.” 🤪

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a81.jpg

Det rakner for meg..

Hver gang jeg ser en av disse reklamene for hårprodukter - hvor damene har så tykt og fint hår at de i alle fall ikke trenger hårsprayen de reklamerer for - ja da blir jeg litt sjalu. Helt ærlig!☺️ For er det noe jeg ikke kan takke mamma og pappa for, så er det fyldig hår!🙉 For der er vi litt i manko alle tre!!😉

Her er håret så tynt og så rett at jeg takker ja til alle hårprodukter som kan puffe opp og gi meg litt frisyre! I tillegg til å allerede ha tynt hår fra før har jeg alltid røytet mye! Ja, du leste riktig røyte ikke røyke!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7a.jpg

Hvis du leser definisjonen på dette i ordboka, står det «norrønt reyta «rive av» egentlig «få til å løsne» og felle hår - hunden røyter»  Men det er faen meg ikke bare hunder som røyter - jeg røyter som en gal!

Derfor skal du tro jeg ble fornøyd da jeg gikk gravid i fjor og alt håravfall plutselig stanset! Jeg måtte seriøst kjøpe meg nye strikker fordi håret var blitt tykkere!! Wow! Du kjenner kanskje ikke følelsen, men hver hårdag føltes som en gammel Wella shampo reklame. Du vet den der dama står og rister sexy på hodet med den største og flotteste hårmanken! Slik følte jeg meg!!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7b.jpg

Etter overstått fødsel og amming i full sving gikk det kaldt nedover ryggen min da jeg kom til å tenke på hvordan det var sist svangerskap og hvordan jeg den gang igjen begynte å røyte som en gal noen måneder etter fødsel.🙉

Jeg følte liksom aldri at dette skjedde nå, det gikk både en, to, tre og fire måneder etter fødselen nå og håret var fremdeles like Wella tykt!! Hurra tenkte jeg og følte meg freidig da jeg sa til mamma, som er frisør og ansatt som min personlige av dette slaget, at jeg lurte på å klippe opp håret litt siden det var så tykt og fint! Svaret jeg fikk gikk som troll i ord. «Vent litt, så ser vi det an i tilfelle du begynner å ammerøyte igjen» 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a79.jpg

Jeg sverger på at det ikke gikk mer enn et par dager før bomba slo ned - på badet! For der begynte alle de etterlengtede ekstra hårstråene å dette ut - en etter forbaska en.. Nå har det vært sånn en måneds tid og jeg har tettet sluket mer enn en gang for å si det sånn. Vi har en hund som røyter MYE og jeg har irritert meg en gang eller tusen over dette, men nå går jeg henne en høy gang i dette! For nå er det ikke mest hundehår jeg finner på klærne til unga og mannen, nei nå er det lange, blonde hår fra meg🤪Blææææ!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7d.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7e.jpg

Så å si at det rakner for meg er helt bokstavelig! For nå sitter jeg her med hårmanken fra helvete og en svart t-skjorte som er full av hår som ligger løst på ryggen!  

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a78.jpg

Det hele toppet seg da jeg glemte bort ullbodyen til mini som ble lagt i vanish for å fjerne en flekk, fordi den var full av bæsj. Jeg glemte den fordi jeg begynte å dra lange hår opp fra sluket og i ammetåka som jeg er begynte jeg med noe annet etterpå. Dagen etter ser jeg bodyen ligger der med vanishkornene uoppløst oppå seg enda. Jeg tar den opp og innser at den som meg har mistet en del «hår» og nå ser ut som en sliten fille. Det er i dette øyeblikket at jeg virkelig forstår at det har raknet for meg!😉 

God helg!☺️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7f.jpg

Banana chocolate pancakes

Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg er en tyv! En intens tyv med et ekstremt behov for å bli høy! Høy på sukker! Jeg er en skap-robber! Når middagen er inntatt, barna lagt og roen senker seg, så jobber hjernen min på høygir for å prøve å holde meg unna kjøkkenskapene!

IMAGE.JPG

For jeg har såååå lyst på noe godt! Så lyst på noe godt at jeg i manko på noe annet kan synke så lavt at jeg stjeler godteriet til 4 åringen, spiser kokesjokolade eller tar en skje og spiser sjokoladepålegg rett fra boksen!🙉 Mannen min ler seg skakk av meg, men jeg, jeg synes ikke det er noe morsomt i det hele tatt! For jeg blir seriøst panisk!! 

IMAGE.JPG

Da kan du tro det er lett å skulle gå ned de ekstra kiloene som svangerskap nummer to har tatt med seg!  

Jeg har innsett at jeg ikke klarer å slutte helt med digg på kvelden, for jeg må ha noe, men så får det heller bli noe som er litt sunnere da!  

Hos oss går det i perioder mye bananer, men som hos mange andre, ligger det ofte igjen noen glemte, brune og mindre pene av dem. Disse er ypperlige til bakst. Spesielt når man skal holde seg unna sukkeret! 

Så her kommer min versjon av sunne sjokolade og banan lapper, eller pancakes som de kalles i statene! 

⭐️ to modne bananer (jo mer modne de er, jo søtere blir lappene)

⭐️ to egg

⭐️ en halv t-skje bakepulver

⭐️ litt bakekakao (så mye som du selv vil ha, jeg brukte nok litt under en spiseskje) 

⭐️ fibra fullkornsmel til passe kosistens! Trengs ikke så mye! 

⭐️ noen spiseskjeer havregryn

Kjør alt i blender til en fin masse. Stek som lapper i stekepanna!  

IMAGE.JPG

Dette funka for meg i alle fall!!☺️ Og mini på 4 år syntes også det var digg!👏🏻

 

Fjellpåske og jakten på påskeharen

Så kommer jeg nå på det hver gang det skjer, hvor mye jeg elsker påsken og den ultimate kombinasjonen det er med snø, varmende sol, skiturer og hyttekos!☀️ På hytta tar vi alt i vårt eget tempo og koser oss ekstra mye!! 

IMAGE.JPG
IMG_6605.JPG
IMAGE.JPG
IMG_6364.JPG
FullSizeRender.jpg
IMAGE.JPG
IMAGE.JPG

Helt siden vi begynte å snakke om påsken har 4 åringen spurt oss om påskeharen kommer. Han har virket genuint bekymret for at påskeharen ikke skulle vite hvor han var fordi vi skulle på hytta på fjellet! Tenk for en magi det er med barnefantasi og barnas tro på alle de herlige fablene vi serverer dem!

FullSizeRender.jpg

For en lykke med en slik tro og fantasi! Jeg skulle ønske jeg selv levde i den verdenen enda, i tro om at julenissen faktisk finnes og at påskeharen hopper rundt med påskeegg fylt med godteri, at tannfeen kommer flygende inn vinduet når du har mistet en tann og at Karius og Baktus faktisk banker hull i tennene og flytter inn i dem om du ikke pusser skikkelig! Heldigvis får jeg levd ut denne lykken ved å se det gjennom øynene til gutten vår!

IMG_6152.JPG

Påskeeggene la mamma påskehare ut allerede onsdag!😉 Da hadde vi vært på hytta siden kvelden i forveien og snakket om påskeharen hadde allerede gått jevnt og trutt fra mini! Han hadde sitter i vinduet siden morgenkvisten og sett etter påskeharen og sammen med pappa gikk de for å lete etter påskeharen den formiddagen!  Du skal tro det ble hoppende jubel da de fant lappen fra påskeharen og jakten på påskeeggene begynte! For påskeharen hadde jo fått med seg at William var på fjellet!😉

FullSizeRender.jpg
IMAGE.JPG

De siste dagene har vi kost oss i solen, lekt i snøen, spist masse god mat og selvfølgelig masse påskegodt, gått skiturer og hatt voksentid med påskekrim på kvelden!

FullSizeRender.jpg
IMAGE.JPG
IMG_6190.JPG
IMG_6493.JPG
IMG_6200.JPG

I dag har vi også vært på det årlige skirennet som arrangeres her oppe i hyttegrenda vår! Det er en herlig tradisjon som jeg elsker at vi viderefører til barn våre! Og ja, begge er med! En som har blitt en skikkelig habil skigåer, med enormt konkurranseinstinkt og en som får kose seg i pulken! Alle skal få være med!☺️ Jeg håper alle andre har hatt og har en like fantastisk påske som oss! Været har i alle fall de fleste i hele landet hatt på sin side☀️

FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg

Mitt barnslig fine hjem

På instagram, pinterest, i interiørmagasiner og mange andre steder blir vi proppet av bilder som viser perfekte interiørhjem. Ikke misforstå meg på dette, for jeg også elsker interiør, men ikke til enhver pris - og da snakker jeg både faktisk pris og hva det skal gå på bekostning av. For meg skal et hus føles som et hjem, ikke som et visningshus.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5e.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5f.jpg

Er det en ting som virkelig varmer hjertet mitt hver gang jeg ser og som får meg til å føle meg hjemme og lykkelig så er det kunst og pynt signert fireåringen i huset. Tegninger, utklippet papir, figurer og alt det andre som enten lages her hjemme eller kommer hjem fra barnehagen. Jeg er sikkert spesiell, fordi her i huset har vel omtrent ikke en tegning blitt kastet. Den er blitt datert, prydet veggen vår en god stund og deretter arkivert i en perm. Jeg klarer ikke kaste så mye som en eneste krusedull. For meg er de ikke kruseduller, de er sauer, eller dinosaurer, fugler eller mennesker - de viser meg at jeg og mannen min har gjort noe riktig at vi faktisk har vært med på å utvikle et lite menneske som nå klarer å uttrykke seg selv - gjennom fargeblyanter, malesaker, saks, lim og papir. Derfor og nettopp derfor betyr disse små tingene så mye for meg.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a60.jpg

Nettopp derfor kjente jeg også at det kokte i hodet mitt da jeg en jul for sikker snart 2 år siden overhørte en reportasje på radioen. Det var gjort en spørreundersøkelse om hva foreldre syntes om kunsten og pynten barna kom hjem med til jul - og om den ble brukt som pynt hjemme. Heldigvis for min del (og for barna sin del) svarte de fleste at dette var verdsatt og brukt som pynt hjemme, men det kom noen svar som virkelig gjorde meg skikkelig sint. Et svar var at barna fikk pynte sitt eget tre i sin egen stue, fordi da kunne mor ha sitt perfekte juletre for seg selv. Et annet svar var at barnas kunstverk var det styggeste de visste om og at det ble kastet så fort barna ikke så på.


UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a61.jpg

Hvem gjør noe sånt? Definitivt ikke jeg i alle fall. Her i huset er den mest dyrebare pynten den som er laget med kjærlighet og omtanke fra min lille, store skatt. Den han med et stort smil om munnen har kommet hjem med eller laget her hjemme for å gi til meg og pappaen. Den han stolt har fått lov til å bestemme hvor skal henge eller stå. Jeg har sett det stolte ansiktet idet jeg har hengt den opp og jeg har kjent på varmen i kroppen min hver gang jeg har gått forbi nettopp denne pynten. Derfor er mitt barnslige hjem det beste jeg vet om i hele verden. Derfor blir jeg sint når jeg hører om foreldre som ikke roser barna for det de lager og som definitivt ikke pryder hjemmet sitt med det. Fy skam dere! Det går helt fint an å ha et flott hjem, hvor alle som bor i det får lov til å være med å bestemme pynten.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5a.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5b.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a62.jpg

Her i huset har påsken kommet inn. Påskekvisten er pyntet og påskeliljen som ble laget i barnehagen har fått plass der 4 åringen ønsket at den skulle være. Resten av påskepynten har han selv fått lov til å være med å bestemme hvor skulle stå. Hos oss har påskefreden enda ikke senket seg helt, men vi koser oss likevel. Snart venter påskefjellet, men enn så lenge skal vi kose oss her hjemme og rydde frem våren i hagen! God søndag!

IMG_5910.jpeg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5d.jpg

Jeg elsker deg, men ikke på soverommet

Du er perfekt, varm og gir meg energi. Du er rund og god med en herlig glød. Jeg elsker deg og håper stadig på at jeg får se deg, kjenne deg, men, kjære sol - jeg vil ikke ha deg inn på soverommet!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a58.jpg

Om morgenen er du ikke der, men dagslyset du gir vekker oss litt tidligere enn jeg kunne ønske! Eller, du vekker babyen, det er det du gjør. I vinter var du ikke et problem, men nå, ja nå er du det.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a55.jpg

Og som det ikke er nok så tar du visitten selv når kvelden kommer. Da titter du rett inn soveromsvinduet vårt og det synes både babyen og mammaen er litt slitsomt. Det blir ikke søvn av slikt, kjære sol. Så nå, nå stenger jeg deg ute!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a54.jpg

Etter at vi pusset opp i høst, havnet aldri solskjerming til soverommet på budsjettlisten. Nå som dagene er lysere og lengre skulle vi ønske at vi hadde fikset dette før! På soverommet har vi en verandadør og et vindu som begge krever spesialtilpassede plissegardiner/rullegardiner (slik vi egentlig ønsket oss), men akkurat nå er ikke det lagt inn i budsjettet. Likevel trengte vi virkelig et mørkere soverom og vi trengte det nå, for både morgenene og kveldene er litt i det lyseste laget for søvnen sin skyld. Derfor tørket jeg støv av gamle syferdigheter og kjøpte en lystett gardin på salg hos Kid. Etter noen timers jobb og kun 300 kroner, fikk vi det etterlengtede mørke rommet og det var deilig det.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a4f.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a50.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a53.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a51.jpg

Så, kjære sol, ikke bli sjalu - det er ikke deg - det er meg (og forøvrig babyen og 4 åringen og mannen). Vi har ikke forvist deg, vi vil bare ikke ha deg på soverommet når vi skal sove. Forøvrig er du hjertelig velkommen når som helst ellers!



Uff da Tine, det var ubehagelig...

I dag startet vi dagen på beste mulige måte. I pysjen, på sofaen, med litt snacks og barne-tv. Lørdager er så deilige!

3F830256-3758-47EC-A973-69F53E0A5385.JPG

Det er mye en skal oppleve for første gang når man har barn. For oss går vi nå igjennom 4 års alderens trass, vilje og herlige utsagn. Siden William er vår eldste har vi jo aldri opplevd dette før og jeg kan med hånden på hjertet si at det er en hysterisk morsom og hjertevarm tid vi er inne i nå.

74871120-470A-4216-9371-C30E58AE59AC.JPG

Om du er småbarnsforelder så kan du helt sikkert relatere deg til at barn sier de mest fantastiske ting. Nå om dagen, med en 4 åring i hus, har både jeg og mannen mye glede og mange gode lattere av det herlige som kommer ut av taletuten på vår skjønne, lille filosof. Spesielt en episode som skjedde nylig var så herlig at jeg må dele den med dere.

Som mamma er det jo min jobb å lære bort ting til sønnen vår, men nå om dagen lærer han meg også mye. For du får ikke noe mer ærlig og ektefølt enn det som kommer ut av munnen på de små.

William elsker yoghurt og vi har alltid noen stående i kjøleskapet! Denne gangen var det Tines melon og pasjonsfrukt som stod for tur, og han startet ivrig med spisingen. Plutselig stopper han brått. Legger skjeen fra seg og ser på meg med et bestemt, men samtidig overrasket utrykk i ansiktet. «Mamma, denne smaker ubehagelig». Han gir meg et blikk som får meg til å skratte. Jeg roser han for et herlig og innovativt ordvalg og beklager at han ikke liker yoghurten. Han fikk en annen yoghurt og spiste seg fornøyd mett på en yoghurt som ikke smakte ubehagelig.

vai0ixHXQYmcTRnt3Ye+tg_thumb_7aab.jpg

Jeg ble sittende og spise opp Tines ubehagelige melon og pasjonsfrukt yoghurt, og må jo selv si at den slett ikke er det! Men en ting er i alle fall sikkert. At jeg kommer alltid til å huske nettopp denne episoden og jeg har absolutt lært meg et nytt og velformulert ord om ting som ikke smaker så godt. For at noe smaker ubehagelig må være en av de mest fantastiske måtene jeg har hørt om for å forklare at noe er vondt.

Når det er sagt så håper jeg alle får en behagelig helg! Nyt tiden med de små!

0955555F-C43B-4DBE-B7A3-84F559DEFB93.JPG

Så skjedde det igjen – vi havnet i samme seng

Det sies at etter den søte kløe kommer den sure svie og det ble tilfellet for oss her i natt. Vi inviterte med oss en til opp i sengen vår ved leggetid. Det startet veldig hyggelig, men endte opp som et mareritt. Jeg snakker selvfølgelig om at 4 åringen sov i senga vår i natt – hva trodde du? 

lbsrPgprSdiqWH72bfyt3w_thumb_8953.jpg

Jeg tipper at det er kjent for mange og jeg tipper like høyt at mange synes det er veldig koselig i teori, men ikke fullt så hyggelig i praksis. Spesielt når natten faller tungt og du finner deg selv på kanten av sengen med en fot i ansiktet og en rumpe i ryggen!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8980.jpg

Jeg har mange ganger ønsket at vi hadde en bredere seng og har tenkt at dette helt sikkert ville gjort alt mye enklere, men jeg tror virkelig ingen seng er stor nok når 4 åringen inntar sine akrobatiske soveposisjoner. For det er jo nettopp flertall og han er ikke spesielt grasiøs. Eller er det kanskje grasiøs han faktisk er?! Stjerneformasjon, stiv pinne på tvers, klistret oppå deg. Høres det kjent ut? Jeg antar at jeg egentlig ikke bør klage, for vi har jo bare én som okkuperer senga vår. Minstemann sover som en engel i bedside-criben og GUD som jeg elsker han for det!  For én akrobat er faktisk mer enn nok til å gjøre nattesøvnen til en skrekkfilm søvnmessig.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8972.jpg

Men fra spøk til alvor, til tross for armer og bein og lite søvn blir det jo aldri forferdelig å ha han der imellom oss. For de aller fleste nettene sover han jo søtt i sin egen seng. Så de nettene han har drømt eller bare ønsker det – får han selvfølgelig sove i vår seng! For helt ærlig så finnes det jo ikke noe herligere enn en fireåring som kommer glisende fra øre til øre, med trøtte øyne og spørrende blikk, med dyne, pute og de to favorittbamsene sine i hendene.  Krypende opp i senga og tett inntil deg og du hører at pusten blir rolig og at han øyeblikkelig slapper av. Før han sovner hvisker han ”jeg elsker deg mamma - natta” . Den gutten, de ordene – jeg ville byttet ut all søvn mot akkurat det - så enkelt er det bare!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_898c.jpg
XMR9HIyeTVKbRPz8PqKRSQ_thumb_8994.jpg

Så – i all moderlig ånd – dette er ingen moralpreken om at barn kun må sove i sine egne senger, men er digresjon fra en mor som våknet opp litt mindre uthvilt og stiv i ryggen, men full av kjærlighet og takknemlighet for nettopp denne lille akrobaten som har vært stjernen i manesjen hele natten. Resten fikser jeg med en STOOOR kopp med kaffe og en god frokost! 

God torsdag!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8995.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8996.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8999.jpg