Om å slippe kontrollen - en annerledes nasjonaldag

Jeg er en mamma-mamma. Du vet en sånn som gjerne vil være sammen med barna sine til enhver tid, utslitt eller ei. Den som alltid skal ha kontroll og passer på til enhver tid. Om du sammenligner mammaen jeg er med et dyr ville jeg sikkert vært en hauk eller en løve. Det er nettopp en slik mamma jeg er.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a96.jpg

Så, jeg vet ikke hvor godt det funker, men man kan sikkert prøve å be hauken eller løven om å slippe kontrollen, men det tipper jeg ikke vil skje - i alle fall ikke spesielt grasiøst eller frivillig! Sånn er nok jeg også for å si det sånn! Men, en gang må være den første for alt. Så, i dag sendte jeg avgårde to av de aller kjæreste jeg har - de skal nemlig feire 17. mai i Bergen i år. Jeg snakker om fireåringen og mannen! Jeg og mini på 6 måneder blir her hjemme! Selvfølgelig skulle vi gjerne vært sammen i Bergen alle sammen, men for en gangs skyld tok jeg også hensyn til meg selv også! Og selvfølgelig er dette helt klart også det vi tenker at er best for minstemann akkurat nå😍 Derfor ble dette løsningen vi kom frem til!

Det er ikke verre enn som så at vi nå har en seks måneder gammel gutt som er litt umulig å amme offentlig! Og når jeg sier litt umulig så mener jeg UMULIG!🤣😅 Mulig han synes at melk begynner å bli kjipt, eller at puppen ikke er så tiltalende lenger (og det er de ikke heller) - men i alle fall synes han ALT annet som skjer rundt seg er så mye morsommere! Så for å unngå unødvendig blotting og ukontrollerte melke-fontener så må vi låse oss inn på et eget rom!🙉🤣 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a90.jpg

Bergen er et fantastisk sted på 17. mai - og med været som er meldt i morgen blir det nok utrolig! Men, for meg - en landsbyjente og småbarnsmamma, delvis utslitt, helt avhengig at et rom for å amme og med en smule skrekk for å måtte bytte alskens bleier og ting på møkkete, bakterielle offentlige toaletter - fristet det svært lite med en hel dag i sentrum av Bergen - akkurat på det stadiet vi er i babyperioden nå!

Derfor gjorde vi noe i år som er laaaaangt utenfor min komfortsone - vi skilte lag!🙉Mammahjertet mitt blør selvfølgelig, men jeg vet at gutta kommer til å få det helt fantastisk sammen med farmor og farfar - og jeg sa hadet til en fireåring i dag som var i ekstase over å få fly sammen med pappaen! Og jeg unner dem en skikkelig guttetur, for det blir knyttet sterke bånd av sånt❤️ Så vet jeg jo at han vil bli veldig glad for å se både lillebror og meg når de kommer hjem igjen! Og den følelsen er jo helt fantastisk! Derfor måtte løve- eller haukemamma, eller hva jeg nå er - ta seg en bolle og slippe kontrollen😅

Så nå, når huset er nesten tomt og minstemann sover i vogna kan jeg gjøre noe jeg elsker - å bake! I dag har jeg bakt mini pavlovaer! Jeg skulle i utgangspunktet frem til at de er veldig enkle og hadde kjøpt meg en Toro pose som jeg tenkte jeg bare skulle vispe kjapt sammen, men posen gikk dritt gitt og marengsen smuldret opp da jeg skulle løfte de av stekebrettet! Og når skapet var fritt for hvitvinseddik og man ikke gidder dra på butikken, så laget jeg likesågodt vanlig marengs og sprøytet de ut til passe minipavlovaer.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a94.jpg

En av de har jeg prøvefylt i dag - siden det er viktig å prøvesmake! Og jammen ble det godt! Så i stede for den bolla jeg trengte å ta, ble det en minipavlova😉

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a95.jpg

Før gutta dro i dag fikk jeg grini meg til et bilde, eller 100 bilder av de to flotte gutta i hver sin festdrakt! Det var sikkert bare jeg som nøt øyeblikket skikkelig, men for noen herlige minner å ha! Man er tross alt bare 6 måneder og 4 år en gang i livet! 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a91.jpg

Jeg ønsker alle en herlig 17. mai feiring! Nasjonaldagen vår er en dag jeg virkelig elsker! For vi bor jo i et et helt fantastisk land - tross alt! Her kan jeg jo sitte akkurat hvor jeg vil og slenge ut puppen for å amme - uten å blir fysisk arrestert i alle fall! Jeg kan selv velge når det passer meg å få barn (enn så lenge😤) og jeg blir i alle fall delvis tatt vare på når jeg blir gammel! 

Med dette tar jeg kvelden. En rolig kveld, med bare et barn. Jeg har allerede fått oppdateringer fra pappaen om en vellykket flytur, med besøk inn i cockpiten før avgang og pannekaker som ventet hos farmor og farfar i Bergen, bestilt av en liten, stor fireåring! 

                          🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴 

En kjærlighet større enn en edderkopp

Har du noen fobier? Noe du ikke liker, ikke tåler eller bare ikke takler? Jeg har flere - isopor en en av dem. Idioten som fant opp det var sykt smart, men noe så intenst som lyden av isopor er jo bare helt forferdelig. Får gåsehud her jeg sitter og skriver bare av tanken. Rå kylling er en annen ting jeg får helt fnatt av. Jeg elsker å spise kylling, men HATER å stå og skjære den opp - og har en pakke med engangshansker liggende i kjøkkenskuffen spesielt for dette formålet. Men det var verken kylling eller isopor som var grunnen til at jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget - men heller den latterlige frykten jeg har for edderkopper🙉

Spinnennetzpd.jpg

Jeg er nok ikke av den aller verste på denne fronten, men jeg er ille nok. Jeg klarer jo å se små uten å få panikk, men de med litt størrelse, de får meg til å grøsse og føle ekstremt ubehag. Og når vi snakker om størrelse, så er det jo ikke store greiene vi finner her i Norge og spesielt farlige kan vi jo heller ikke si at de er. Likevel er jeg - som sikkert er en million ganger større enn den lille åttebeinte greia, jeg som faktisk kan være farlig - jeg er redd for den. Store, tøffe, politi meg. Haha, man må jo bare le av sånt!😅

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8a.jpg

Det var ikke før inntil nylig at jeg forstod at min lille edderkoppfobi hadde fått feste i min herlige, tøffe fireåring. Han hylte til da vi drev i blomsterbedet, fordi han fant en edderkopp. Hylte som en liten jente - eller, han hylte som meg. Du vet det lille, litt tilgjorte hylet som kommer når du ser noe  du synes er litt ekkelt, når du egentlig skvetter litt. Et slikt et kom fra han. Jøss, tenkte jeg, han pleier da ikke være redd for småkryp. Det gikk ikke mange sekundene før jeg ikke tenkte på det lenger.

Men så gikk det noen minutter til og så kom hylet igjen. Denne gangen var det en større edderkopp. “Mamma, fang den i insektskikkeren min”. Jeg svarte at jeg syntes han skulle prøve selv, men fikk til svar at den var ekkel. Nok en gang kom hylet. Det var da jeg forstod at det var meg han hadde fått dette fra. For jeg synes jo slike kryp er ekle og de får meg til å føle meg ukomfortabel og hyle tilgjort på samme måten. Og ja, jeg har nok gjort det en gang eller flere foran han før. Men hva gjør man ikke for de små?! Jeg innså jo at jeg måtte prøve å vise at jeg ikke var så veldig redd for disse små krypene. Så jeg brukte nå alt annet en hendene mine til å fange denne edderkoppen og fikk den inn i insektskikkeren. En lykkelig liten stemme sa takk og la seg ned i gresset for å studere den igjennom lupen☺️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8b.jpg

Han har virkelig blitt tøffere etter dette - og nå ser jeg han kaste seg etter alle små kryp for å fange dem. Mammahjertet mitt smelter, samtidig som at gåsehuden på ryggen legger seg. I helgen fant jeg meg midt i en stor barkhaug med en entusiastisk fireåring og en liten boks med lokk. Rundt oss var det sikkert tusenvis av små edderkopper som koste seg i solvarmen på barken. Når lykken i livet er å fange edderkopper i kopp, ja da må man som mamma bare gjøre sitt beste, edderkoppfobi eller ei🤷🏼‍♀️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a84.jpg

Nå som han ikke lenger viste frykt for disse små krypene kunne jo ikke jeg gi han det på nytt. Så da var det bare å bite i det sure eple og fange edderkopper. Til min store overraskelse så var det fantastisk moro og for en lykke å se gleden hos lillegutt som stod der med rumpa i været og nistirret etter edderkopper som han kunne fange i koppen sin. Heldigvis for meg var de vi fant overkommelige i størrelsen. Men når koppen plutselig var full av dem så var de plutselig litt ekle igjen likevel. Jeg hadde ikke tatt fingeren ned i den koppen for å si det sånn😉

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a88.jpg

Vi ble sittende i den barkhaugen vel og lenge - heldigvis og selvfølgelig er mammakjærligheten en million ganger sterkere og større enn en latterlig, liten edderkoppfobi.❤️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a86.jpg

Når kvelden kom og vi skulle sette oss i bilen for å kjøre hjem, ville selvfølgelig fireåringen ha med seg koppen fullt av edderkopper hjem og inn i bilen, og han skulle selvfølgelig holde på koppen. Men da sa ho mor nei, for tanken på sikkert 20 edderkopper som skulle krype vilt rundt inni den lille Leafen fikk meg igjen inn på edderkoppfobien. Jeg så for meg store edderkopper som krøp over minstemann på 6 måneder, og edderkopper som ville komme krypende ut av alle mulige hulrom i hele bilen i lang tid fremover😵

Det ble litt gråt da innsatsen som tidligere var nedlagt for å fange dem måtte gå til spille og edderkoppene ble sluppet fri utenfor bilen. Men det gikk nå ganske så fort over. Da vi begynte å kjøre hørte jeg en tilfreds stemme bak meg og forstod plutselig hvorfor gråten opphørte så fort.

“Mamma! Yes, det er fremdeles en igjen i koppen.” 🤪

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a81.jpg

Det rakner for meg..

Hver gang jeg ser en av disse reklamene for hårprodukter - hvor damene har så tykt og fint hår at de i alle fall ikke trenger hårsprayen de reklamerer for - ja da blir jeg litt sjalu. Helt ærlig!☺️ For er det noe jeg ikke kan takke mamma og pappa for, så er det fyldig hår!🙉 For der er vi litt i manko alle tre!!😉

Her er håret så tynt og så rett at jeg takker ja til alle hårprodukter som kan puffe opp og gi meg litt frisyre! I tillegg til å allerede ha tynt hår fra før har jeg alltid røytet mye! Ja, du leste riktig røyte ikke røyke!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7a.jpg

Hvis du leser definisjonen på dette i ordboka, står det «norrønt reyta «rive av» egentlig «få til å løsne» og felle hår - hunden røyter»  Men det er faen meg ikke bare hunder som røyter - jeg røyter som en gal!

Derfor skal du tro jeg ble fornøyd da jeg gikk gravid i fjor og alt håravfall plutselig stanset! Jeg måtte seriøst kjøpe meg nye strikker fordi håret var blitt tykkere!! Wow! Du kjenner kanskje ikke følelsen, men hver hårdag føltes som en gammel Wella shampo reklame. Du vet den der dama står og rister sexy på hodet med den største og flotteste hårmanken! Slik følte jeg meg!!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7b.jpg

Etter overstått fødsel og amming i full sving gikk det kaldt nedover ryggen min da jeg kom til å tenke på hvordan det var sist svangerskap og hvordan jeg den gang igjen begynte å røyte som en gal noen måneder etter fødsel.🙉

Jeg følte liksom aldri at dette skjedde nå, det gikk både en, to, tre og fire måneder etter fødselen nå og håret var fremdeles like Wella tykt!! Hurra tenkte jeg og følte meg freidig da jeg sa til mamma, som er frisør og ansatt som min personlige av dette slaget, at jeg lurte på å klippe opp håret litt siden det var så tykt og fint! Svaret jeg fikk gikk som troll i ord. «Vent litt, så ser vi det an i tilfelle du begynner å ammerøyte igjen» 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a79.jpg

Jeg sverger på at det ikke gikk mer enn et par dager før bomba slo ned - på badet! For der begynte alle de etterlengtede ekstra hårstråene å dette ut - en etter forbaska en.. Nå har det vært sånn en måneds tid og jeg har tettet sluket mer enn en gang for å si det sånn. Vi har en hund som røyter MYE og jeg har irritert meg en gang eller tusen over dette, men nå går jeg henne en høy gang i dette! For nå er det ikke mest hundehår jeg finner på klærne til unga og mannen, nei nå er det lange, blonde hår fra meg🤪Blææææ!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7d.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7e.jpg

Så å si at det rakner for meg er helt bokstavelig! For nå sitter jeg her med hårmanken fra helvete og en svart t-skjorte som er full av hår som ligger løst på ryggen!  

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a78.jpg

Det hele toppet seg da jeg glemte bort ullbodyen til mini som ble lagt i vanish for å fjerne en flekk, fordi den var full av bæsj. Jeg glemte den fordi jeg begynte å dra lange hår opp fra sluket og i ammetåka som jeg er begynte jeg med noe annet etterpå. Dagen etter ser jeg bodyen ligger der med vanishkornene uoppløst oppå seg enda. Jeg tar den opp og innser at den som meg har mistet en del «hår» og nå ser ut som en sliten fille. Det er i dette øyeblikket at jeg virkelig forstår at det har raknet for meg!😉 

God helg!☺️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a7f.jpg

Mitt barnslig fine hjem

På instagram, pinterest, i interiørmagasiner og mange andre steder blir vi proppet av bilder som viser perfekte interiørhjem. Ikke misforstå meg på dette, for jeg også elsker interiør, men ikke til enhver pris - og da snakker jeg både faktisk pris og hva det skal gå på bekostning av. For meg skal et hus føles som et hjem, ikke som et visningshus.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5e.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5f.jpg

Er det en ting som virkelig varmer hjertet mitt hver gang jeg ser og som får meg til å føle meg hjemme og lykkelig så er det kunst og pynt signert fireåringen i huset. Tegninger, utklippet papir, figurer og alt det andre som enten lages her hjemme eller kommer hjem fra barnehagen. Jeg er sikkert spesiell, fordi her i huset har vel omtrent ikke en tegning blitt kastet. Den er blitt datert, prydet veggen vår en god stund og deretter arkivert i en perm. Jeg klarer ikke kaste så mye som en eneste krusedull. For meg er de ikke kruseduller, de er sauer, eller dinosaurer, fugler eller mennesker - de viser meg at jeg og mannen min har gjort noe riktig at vi faktisk har vært med på å utvikle et lite menneske som nå klarer å uttrykke seg selv - gjennom fargeblyanter, malesaker, saks, lim og papir. Derfor og nettopp derfor betyr disse små tingene så mye for meg.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a60.jpg

Nettopp derfor kjente jeg også at det kokte i hodet mitt da jeg en jul for sikker snart 2 år siden overhørte en reportasje på radioen. Det var gjort en spørreundersøkelse om hva foreldre syntes om kunsten og pynten barna kom hjem med til jul - og om den ble brukt som pynt hjemme. Heldigvis for min del (og for barna sin del) svarte de fleste at dette var verdsatt og brukt som pynt hjemme, men det kom noen svar som virkelig gjorde meg skikkelig sint. Et svar var at barna fikk pynte sitt eget tre i sin egen stue, fordi da kunne mor ha sitt perfekte juletre for seg selv. Et annet svar var at barnas kunstverk var det styggeste de visste om og at det ble kastet så fort barna ikke så på.


UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a61.jpg

Hvem gjør noe sånt? Definitivt ikke jeg i alle fall. Her i huset er den mest dyrebare pynten den som er laget med kjærlighet og omtanke fra min lille, store skatt. Den han med et stort smil om munnen har kommet hjem med eller laget her hjemme for å gi til meg og pappaen. Den han stolt har fått lov til å bestemme hvor skal henge eller stå. Jeg har sett det stolte ansiktet idet jeg har hengt den opp og jeg har kjent på varmen i kroppen min hver gang jeg har gått forbi nettopp denne pynten. Derfor er mitt barnslige hjem det beste jeg vet om i hele verden. Derfor blir jeg sint når jeg hører om foreldre som ikke roser barna for det de lager og som definitivt ikke pryder hjemmet sitt med det. Fy skam dere! Det går helt fint an å ha et flott hjem, hvor alle som bor i det får lov til å være med å bestemme pynten.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5a.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5b.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a62.jpg

Her i huset har påsken kommet inn. Påskekvisten er pyntet og påskeliljen som ble laget i barnehagen har fått plass der 4 åringen ønsket at den skulle være. Resten av påskepynten har han selv fått lov til å være med å bestemme hvor skulle stå. Hos oss har påskefreden enda ikke senket seg helt, men vi koser oss likevel. Snart venter påskefjellet, men enn så lenge skal vi kose oss her hjemme og rydde frem våren i hagen! God søndag!

IMG_5910.jpeg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5d.jpg