Mitt barnslig fine hjem

På instagram, pinterest, i interiørmagasiner og mange andre steder blir vi proppet av bilder som viser perfekte interiørhjem. Ikke misforstå meg på dette, for jeg også elsker interiør, men ikke til enhver pris - og da snakker jeg både faktisk pris og hva det skal gå på bekostning av. For meg skal et hus føles som et hjem, ikke som et visningshus.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5e.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5f.jpg

Er det en ting som virkelig varmer hjertet mitt hver gang jeg ser og som får meg til å føle meg hjemme og lykkelig så er det kunst og pynt signert fireåringen i huset. Tegninger, utklippet papir, figurer og alt det andre som enten lages her hjemme eller kommer hjem fra barnehagen. Jeg er sikkert spesiell, fordi her i huset har vel omtrent ikke en tegning blitt kastet. Den er blitt datert, prydet veggen vår en god stund og deretter arkivert i en perm. Jeg klarer ikke kaste så mye som en eneste krusedull. For meg er de ikke kruseduller, de er sauer, eller dinosaurer, fugler eller mennesker - de viser meg at jeg og mannen min har gjort noe riktig at vi faktisk har vært med på å utvikle et lite menneske som nå klarer å uttrykke seg selv - gjennom fargeblyanter, malesaker, saks, lim og papir. Derfor og nettopp derfor betyr disse små tingene så mye for meg.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a60.jpg

Nettopp derfor kjente jeg også at det kokte i hodet mitt da jeg en jul for sikker snart 2 år siden overhørte en reportasje på radioen. Det var gjort en spørreundersøkelse om hva foreldre syntes om kunsten og pynten barna kom hjem med til jul - og om den ble brukt som pynt hjemme. Heldigvis for min del (og for barna sin del) svarte de fleste at dette var verdsatt og brukt som pynt hjemme, men det kom noen svar som virkelig gjorde meg skikkelig sint. Et svar var at barna fikk pynte sitt eget tre i sin egen stue, fordi da kunne mor ha sitt perfekte juletre for seg selv. Et annet svar var at barnas kunstverk var det styggeste de visste om og at det ble kastet så fort barna ikke så på.


UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a61.jpg

Hvem gjør noe sånt? Definitivt ikke jeg i alle fall. Her i huset er den mest dyrebare pynten den som er laget med kjærlighet og omtanke fra min lille, store skatt. Den han med et stort smil om munnen har kommet hjem med eller laget her hjemme for å gi til meg og pappaen. Den han stolt har fått lov til å bestemme hvor skal henge eller stå. Jeg har sett det stolte ansiktet idet jeg har hengt den opp og jeg har kjent på varmen i kroppen min hver gang jeg har gått forbi nettopp denne pynten. Derfor er mitt barnslige hjem det beste jeg vet om i hele verden. Derfor blir jeg sint når jeg hører om foreldre som ikke roser barna for det de lager og som definitivt ikke pryder hjemmet sitt med det. Fy skam dere! Det går helt fint an å ha et flott hjem, hvor alle som bor i det får lov til å være med å bestemme pynten.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5a.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5b.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a62.jpg

Her i huset har påsken kommet inn. Påskekvisten er pyntet og påskeliljen som ble laget i barnehagen har fått plass der 4 åringen ønsket at den skulle være. Resten av påskepynten har han selv fått lov til å være med å bestemme hvor skulle stå. Hos oss har påskefreden enda ikke senket seg helt, men vi koser oss likevel. Snart venter påskefjellet, men enn så lenge skal vi kose oss her hjemme og rydde frem våren i hagen! God søndag!

IMG_5910.jpeg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5d.jpg