En kjærlighet større enn en edderkopp

Har du noen fobier? Noe du ikke liker, ikke tåler eller bare ikke takler? Jeg har flere - isopor en en av dem. Idioten som fant opp det var sykt smart, men noe så intenst som lyden av isopor er jo bare helt forferdelig. Får gåsehud her jeg sitter og skriver bare av tanken. Rå kylling er en annen ting jeg får helt fnatt av. Jeg elsker å spise kylling, men HATER å stå og skjære den opp - og har en pakke med engangshansker liggende i kjøkkenskuffen spesielt for dette formålet. Men det var verken kylling eller isopor som var grunnen til at jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget - men heller den latterlige frykten jeg har for edderkopper🙉

Spinnennetzpd.jpg

Jeg er nok ikke av den aller verste på denne fronten, men jeg er ille nok. Jeg klarer jo å se små uten å få panikk, men de med litt størrelse, de får meg til å grøsse og føle ekstremt ubehag. Og når vi snakker om størrelse, så er det jo ikke store greiene vi finner her i Norge og spesielt farlige kan vi jo heller ikke si at de er. Likevel er jeg - som sikkert er en million ganger større enn den lille åttebeinte greia, jeg som faktisk kan være farlig - jeg er redd for den. Store, tøffe, politi meg. Haha, man må jo bare le av sånt!😅

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8a.jpg

Det var ikke før inntil nylig at jeg forstod at min lille edderkoppfobi hadde fått feste i min herlige, tøffe fireåring. Han hylte til da vi drev i blomsterbedet, fordi han fant en edderkopp. Hylte som en liten jente - eller, han hylte som meg. Du vet det lille, litt tilgjorte hylet som kommer når du ser noe  du synes er litt ekkelt, når du egentlig skvetter litt. Et slikt et kom fra han. Jøss, tenkte jeg, han pleier da ikke være redd for småkryp. Det gikk ikke mange sekundene før jeg ikke tenkte på det lenger.

Men så gikk det noen minutter til og så kom hylet igjen. Denne gangen var det en større edderkopp. “Mamma, fang den i insektskikkeren min”. Jeg svarte at jeg syntes han skulle prøve selv, men fikk til svar at den var ekkel. Nok en gang kom hylet. Det var da jeg forstod at det var meg han hadde fått dette fra. For jeg synes jo slike kryp er ekle og de får meg til å føle meg ukomfortabel og hyle tilgjort på samme måten. Og ja, jeg har nok gjort det en gang eller flere foran han før. Men hva gjør man ikke for de små?! Jeg innså jo at jeg måtte prøve å vise at jeg ikke var så veldig redd for disse små krypene. Så jeg brukte nå alt annet en hendene mine til å fange denne edderkoppen og fikk den inn i insektskikkeren. En lykkelig liten stemme sa takk og la seg ned i gresset for å studere den igjennom lupen☺️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8b.jpg

Han har virkelig blitt tøffere etter dette - og nå ser jeg han kaste seg etter alle små kryp for å fange dem. Mammahjertet mitt smelter, samtidig som at gåsehuden på ryggen legger seg. I helgen fant jeg meg midt i en stor barkhaug med en entusiastisk fireåring og en liten boks med lokk. Rundt oss var det sikkert tusenvis av små edderkopper som koste seg i solvarmen på barken. Når lykken i livet er å fange edderkopper i kopp, ja da må man som mamma bare gjøre sitt beste, edderkoppfobi eller ei🤷🏼‍♀️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a84.jpg

Nå som han ikke lenger viste frykt for disse små krypene kunne jo ikke jeg gi han det på nytt. Så da var det bare å bite i det sure eple og fange edderkopper. Til min store overraskelse så var det fantastisk moro og for en lykke å se gleden hos lillegutt som stod der med rumpa i været og nistirret etter edderkopper som han kunne fange i koppen sin. Heldigvis for meg var de vi fant overkommelige i størrelsen. Men når koppen plutselig var full av dem så var de plutselig litt ekle igjen likevel. Jeg hadde ikke tatt fingeren ned i den koppen for å si det sånn😉

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a88.jpg

Vi ble sittende i den barkhaugen vel og lenge - heldigvis og selvfølgelig er mammakjærligheten en million ganger sterkere og større enn en latterlig, liten edderkoppfobi.❤️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a86.jpg

Når kvelden kom og vi skulle sette oss i bilen for å kjøre hjem, ville selvfølgelig fireåringen ha med seg koppen fullt av edderkopper hjem og inn i bilen, og han skulle selvfølgelig holde på koppen. Men da sa ho mor nei, for tanken på sikkert 20 edderkopper som skulle krype vilt rundt inni den lille Leafen fikk meg igjen inn på edderkoppfobien. Jeg så for meg store edderkopper som krøp over minstemann på 6 måneder, og edderkopper som ville komme krypende ut av alle mulige hulrom i hele bilen i lang tid fremover😵

Det ble litt gråt da innsatsen som tidligere var nedlagt for å fange dem måtte gå til spille og edderkoppene ble sluppet fri utenfor bilen. Men det gikk nå ganske så fort over. Da vi begynte å kjøre hørte jeg en tilfreds stemme bak meg og forstod plutselig hvorfor gråten opphørte så fort.

“Mamma! Yes, det er fremdeles en igjen i koppen.” 🤪

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a81.jpg

Fjellpåske og jakten på påskeharen

Så kommer jeg nå på det hver gang det skjer, hvor mye jeg elsker påsken og den ultimate kombinasjonen det er med snø, varmende sol, skiturer og hyttekos!☀️ På hytta tar vi alt i vårt eget tempo og koser oss ekstra mye!! 

IMAGE.JPG
IMG_6605.JPG
IMAGE.JPG
IMG_6364.JPG
FullSizeRender.jpg
IMAGE.JPG
IMAGE.JPG

Helt siden vi begynte å snakke om påsken har 4 åringen spurt oss om påskeharen kommer. Han har virket genuint bekymret for at påskeharen ikke skulle vite hvor han var fordi vi skulle på hytta på fjellet! Tenk for en magi det er med barnefantasi og barnas tro på alle de herlige fablene vi serverer dem!

FullSizeRender.jpg

For en lykke med en slik tro og fantasi! Jeg skulle ønske jeg selv levde i den verdenen enda, i tro om at julenissen faktisk finnes og at påskeharen hopper rundt med påskeegg fylt med godteri, at tannfeen kommer flygende inn vinduet når du har mistet en tann og at Karius og Baktus faktisk banker hull i tennene og flytter inn i dem om du ikke pusser skikkelig! Heldigvis får jeg levd ut denne lykken ved å se det gjennom øynene til gutten vår!

IMG_6152.JPG

Påskeeggene la mamma påskehare ut allerede onsdag!😉 Da hadde vi vært på hytta siden kvelden i forveien og snakket om påskeharen hadde allerede gått jevnt og trutt fra mini! Han hadde sitter i vinduet siden morgenkvisten og sett etter påskeharen og sammen med pappa gikk de for å lete etter påskeharen den formiddagen!  Du skal tro det ble hoppende jubel da de fant lappen fra påskeharen og jakten på påskeeggene begynte! For påskeharen hadde jo fått med seg at William var på fjellet!😉

FullSizeRender.jpg
IMAGE.JPG

De siste dagene har vi kost oss i solen, lekt i snøen, spist masse god mat og selvfølgelig masse påskegodt, gått skiturer og hatt voksentid med påskekrim på kvelden!

FullSizeRender.jpg
IMAGE.JPG
IMG_6190.JPG
IMG_6493.JPG
IMG_6200.JPG

I dag har vi også vært på det årlige skirennet som arrangeres her oppe i hyttegrenda vår! Det er en herlig tradisjon som jeg elsker at vi viderefører til barn våre! Og ja, begge er med! En som har blitt en skikkelig habil skigåer, med enormt konkurranseinstinkt og en som får kose seg i pulken! Alle skal få være med!☺️ Jeg håper alle andre har hatt og har en like fantastisk påske som oss! Været har i alle fall de fleste i hele landet hatt på sin side☀️

FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg

Mitt barnslig fine hjem

På instagram, pinterest, i interiørmagasiner og mange andre steder blir vi proppet av bilder som viser perfekte interiørhjem. Ikke misforstå meg på dette, for jeg også elsker interiør, men ikke til enhver pris - og da snakker jeg både faktisk pris og hva det skal gå på bekostning av. For meg skal et hus føles som et hjem, ikke som et visningshus.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5e.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5f.jpg

Er det en ting som virkelig varmer hjertet mitt hver gang jeg ser og som får meg til å føle meg hjemme og lykkelig så er det kunst og pynt signert fireåringen i huset. Tegninger, utklippet papir, figurer og alt det andre som enten lages her hjemme eller kommer hjem fra barnehagen. Jeg er sikkert spesiell, fordi her i huset har vel omtrent ikke en tegning blitt kastet. Den er blitt datert, prydet veggen vår en god stund og deretter arkivert i en perm. Jeg klarer ikke kaste så mye som en eneste krusedull. For meg er de ikke kruseduller, de er sauer, eller dinosaurer, fugler eller mennesker - de viser meg at jeg og mannen min har gjort noe riktig at vi faktisk har vært med på å utvikle et lite menneske som nå klarer å uttrykke seg selv - gjennom fargeblyanter, malesaker, saks, lim og papir. Derfor og nettopp derfor betyr disse små tingene så mye for meg.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a60.jpg

Nettopp derfor kjente jeg også at det kokte i hodet mitt da jeg en jul for sikker snart 2 år siden overhørte en reportasje på radioen. Det var gjort en spørreundersøkelse om hva foreldre syntes om kunsten og pynten barna kom hjem med til jul - og om den ble brukt som pynt hjemme. Heldigvis for min del (og for barna sin del) svarte de fleste at dette var verdsatt og brukt som pynt hjemme, men det kom noen svar som virkelig gjorde meg skikkelig sint. Et svar var at barna fikk pynte sitt eget tre i sin egen stue, fordi da kunne mor ha sitt perfekte juletre for seg selv. Et annet svar var at barnas kunstverk var det styggeste de visste om og at det ble kastet så fort barna ikke så på.


UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a61.jpg

Hvem gjør noe sånt? Definitivt ikke jeg i alle fall. Her i huset er den mest dyrebare pynten den som er laget med kjærlighet og omtanke fra min lille, store skatt. Den han med et stort smil om munnen har kommet hjem med eller laget her hjemme for å gi til meg og pappaen. Den han stolt har fått lov til å bestemme hvor skal henge eller stå. Jeg har sett det stolte ansiktet idet jeg har hengt den opp og jeg har kjent på varmen i kroppen min hver gang jeg har gått forbi nettopp denne pynten. Derfor er mitt barnslige hjem det beste jeg vet om i hele verden. Derfor blir jeg sint når jeg hører om foreldre som ikke roser barna for det de lager og som definitivt ikke pryder hjemmet sitt med det. Fy skam dere! Det går helt fint an å ha et flott hjem, hvor alle som bor i det får lov til å være med å bestemme pynten.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5a.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5b.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a62.jpg

Her i huset har påsken kommet inn. Påskekvisten er pyntet og påskeliljen som ble laget i barnehagen har fått plass der 4 åringen ønsket at den skulle være. Resten av påskepynten har han selv fått lov til å være med å bestemme hvor skulle stå. Hos oss har påskefreden enda ikke senket seg helt, men vi koser oss likevel. Snart venter påskefjellet, men enn så lenge skal vi kose oss her hjemme og rydde frem våren i hagen! God søndag!

IMG_5910.jpeg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a5d.jpg