En nasjonalromantisk helg

17. mai helgen ble en suksess, for både liten og stor, i Bergen og på Østlandet! William hadde sin femte nasjonaldagsfeiring der og Wiljar sin aller første her. Mange inntrykk for små, eventyrlige sjeler!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aab.jpg

Resten av helgen tilbrakte vi på hytta. Det aller beste stedet i verden å være, når været blir varmere og sommeren titter innom. Her har jeg tilbrakt somrene mine siden jeg var baby selv. Her lærte jeg å svømme og her lærte jeg meg hvordan man holder en krabbe og selvfølgelig også hvordan det føles når de klyper. Jeg lærte at brennmaneter svir, at jeg ikke liker å tråkke i tang og at å sykle fort på smale veier kan være farlig. Jeg lærte kunsten å løpe bortover svabergene uten å falle og jeg lærte å stupe! Jeg lærte å stå på vannski, jeg lærte å ro og jeg lærte å kjøre båt!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a9b.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a9f.jpg

Det gir meg en helt spesiell ro i kroppen å komme ned hit til hytta og jeg gleder meg til resten av sommeren her nede. Det aller beste er jo at jeg får tilbringe dagene her nede med de jeg er aller mest glad i - familien min!!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa3.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa4.jpg

I helgen hadde vi vår første overnatting for året her. Minstemann sov som en stein igjennom natten og under luren sin på dagen, så det er tydelig at sjølufta gjorde godt for han også!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa5.jpg

Hytta er et gammelt hus full av sjel og med en god historie til. Den ble brukt som offiser-bolig av tyskerne under krigen og kjøpt usett av bestemor sin onkel like etter krigen! Siden har den var i familiens eie og gledet flere generasjoner! Jeg er glad mine barn får muligheten til å lære de samme tingene som jeg selv har gjort her nede og jeg er så glad for at jeg får følge dem på veien!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa6.jpg
UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8aa8.jpg

Om å slippe kontrollen - en annerledes nasjonaldag

Jeg er en mamma-mamma. Du vet en sånn som gjerne vil være sammen med barna sine til enhver tid, utslitt eller ei. Den som alltid skal ha kontroll og passer på til enhver tid. Om du sammenligner mammaen jeg er med et dyr ville jeg sikkert vært en hauk eller en løve. Det er nettopp en slik mamma jeg er.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a96.jpg

Så, jeg vet ikke hvor godt det funker, men man kan sikkert prøve å be hauken eller løven om å slippe kontrollen, men det tipper jeg ikke vil skje - i alle fall ikke spesielt grasiøst eller frivillig! Sånn er nok jeg også for å si det sånn! Men, en gang må være den første for alt. Så, i dag sendte jeg avgårde to av de aller kjæreste jeg har - de skal nemlig feire 17. mai i Bergen i år. Jeg snakker om fireåringen og mannen! Jeg og mini på 6 måneder blir her hjemme! Selvfølgelig skulle vi gjerne vært sammen i Bergen alle sammen, men for en gangs skyld tok jeg også hensyn til meg selv også! Og selvfølgelig er dette helt klart også det vi tenker at er best for minstemann akkurat nå😍 Derfor ble dette løsningen vi kom frem til!

Det er ikke verre enn som så at vi nå har en seks måneder gammel gutt som er litt umulig å amme offentlig! Og når jeg sier litt umulig så mener jeg UMULIG!🤣😅 Mulig han synes at melk begynner å bli kjipt, eller at puppen ikke er så tiltalende lenger (og det er de ikke heller) - men i alle fall synes han ALT annet som skjer rundt seg er så mye morsommere! Så for å unngå unødvendig blotting og ukontrollerte melke-fontener så må vi låse oss inn på et eget rom!🙉🤣 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a90.jpg

Bergen er et fantastisk sted på 17. mai - og med været som er meldt i morgen blir det nok utrolig! Men, for meg - en landsbyjente og småbarnsmamma, delvis utslitt, helt avhengig at et rom for å amme og med en smule skrekk for å måtte bytte alskens bleier og ting på møkkete, bakterielle offentlige toaletter - fristet det svært lite med en hel dag i sentrum av Bergen - akkurat på det stadiet vi er i babyperioden nå!

Derfor gjorde vi noe i år som er laaaaangt utenfor min komfortsone - vi skilte lag!🙉Mammahjertet mitt blør selvfølgelig, men jeg vet at gutta kommer til å få det helt fantastisk sammen med farmor og farfar - og jeg sa hadet til en fireåring i dag som var i ekstase over å få fly sammen med pappaen! Og jeg unner dem en skikkelig guttetur, for det blir knyttet sterke bånd av sånt❤️ Så vet jeg jo at han vil bli veldig glad for å se både lillebror og meg når de kommer hjem igjen! Og den følelsen er jo helt fantastisk! Derfor måtte løve- eller haukemamma, eller hva jeg nå er - ta seg en bolle og slippe kontrollen😅

Så nå, når huset er nesten tomt og minstemann sover i vogna kan jeg gjøre noe jeg elsker - å bake! I dag har jeg bakt mini pavlovaer! Jeg skulle i utgangspunktet frem til at de er veldig enkle og hadde kjøpt meg en Toro pose som jeg tenkte jeg bare skulle vispe kjapt sammen, men posen gikk dritt gitt og marengsen smuldret opp da jeg skulle løfte de av stekebrettet! Og når skapet var fritt for hvitvinseddik og man ikke gidder dra på butikken, så laget jeg likesågodt vanlig marengs og sprøytet de ut til passe minipavlovaer.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a94.jpg

En av de har jeg prøvefylt i dag - siden det er viktig å prøvesmake! Og jammen ble det godt! Så i stede for den bolla jeg trengte å ta, ble det en minipavlova😉

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a95.jpg

Før gutta dro i dag fikk jeg grini meg til et bilde, eller 100 bilder av de to flotte gutta i hver sin festdrakt! Det var sikkert bare jeg som nøt øyeblikket skikkelig, men for noen herlige minner å ha! Man er tross alt bare 6 måneder og 4 år en gang i livet! 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a91.jpg

Jeg ønsker alle en herlig 17. mai feiring! Nasjonaldagen vår er en dag jeg virkelig elsker! For vi bor jo i et et helt fantastisk land - tross alt! Her kan jeg jo sitte akkurat hvor jeg vil og slenge ut puppen for å amme - uten å blir fysisk arrestert i alle fall! Jeg kan selv velge når det passer meg å få barn (enn så lenge😤) og jeg blir i alle fall delvis tatt vare på når jeg blir gammel! 

Med dette tar jeg kvelden. En rolig kveld, med bare et barn. Jeg har allerede fått oppdateringer fra pappaen om en vellykket flytur, med besøk inn i cockpiten før avgang og pannekaker som ventet hos farmor og farfar i Bergen, bestilt av en liten, stor fireåring! 

                          🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴 

En kjærlighet større enn en edderkopp

Har du noen fobier? Noe du ikke liker, ikke tåler eller bare ikke takler? Jeg har flere - isopor en en av dem. Idioten som fant opp det var sykt smart, men noe så intenst som lyden av isopor er jo bare helt forferdelig. Får gåsehud her jeg sitter og skriver bare av tanken. Rå kylling er en annen ting jeg får helt fnatt av. Jeg elsker å spise kylling, men HATER å stå og skjære den opp - og har en pakke med engangshansker liggende i kjøkkenskuffen spesielt for dette formålet. Men det var verken kylling eller isopor som var grunnen til at jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget - men heller den latterlige frykten jeg har for edderkopper🙉

Spinnennetzpd.jpg

Jeg er nok ikke av den aller verste på denne fronten, men jeg er ille nok. Jeg klarer jo å se små uten å få panikk, men de med litt størrelse, de får meg til å grøsse og føle ekstremt ubehag. Og når vi snakker om størrelse, så er det jo ikke store greiene vi finner her i Norge og spesielt farlige kan vi jo heller ikke si at de er. Likevel er jeg - som sikkert er en million ganger større enn den lille åttebeinte greia, jeg som faktisk kan være farlig - jeg er redd for den. Store, tøffe, politi meg. Haha, man må jo bare le av sånt!😅

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8a.jpg

Det var ikke før inntil nylig at jeg forstod at min lille edderkoppfobi hadde fått feste i min herlige, tøffe fireåring. Han hylte til da vi drev i blomsterbedet, fordi han fant en edderkopp. Hylte som en liten jente - eller, han hylte som meg. Du vet det lille, litt tilgjorte hylet som kommer når du ser noe  du synes er litt ekkelt, når du egentlig skvetter litt. Et slikt et kom fra han. Jøss, tenkte jeg, han pleier da ikke være redd for småkryp. Det gikk ikke mange sekundene før jeg ikke tenkte på det lenger.

Men så gikk det noen minutter til og så kom hylet igjen. Denne gangen var det en større edderkopp. “Mamma, fang den i insektskikkeren min”. Jeg svarte at jeg syntes han skulle prøve selv, men fikk til svar at den var ekkel. Nok en gang kom hylet. Det var da jeg forstod at det var meg han hadde fått dette fra. For jeg synes jo slike kryp er ekle og de får meg til å føle meg ukomfortabel og hyle tilgjort på samme måten. Og ja, jeg har nok gjort det en gang eller flere foran han før. Men hva gjør man ikke for de små?! Jeg innså jo at jeg måtte prøve å vise at jeg ikke var så veldig redd for disse små krypene. Så jeg brukte nå alt annet en hendene mine til å fange denne edderkoppen og fikk den inn i insektskikkeren. En lykkelig liten stemme sa takk og la seg ned i gresset for å studere den igjennom lupen☺️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a8b.jpg

Han har virkelig blitt tøffere etter dette - og nå ser jeg han kaste seg etter alle små kryp for å fange dem. Mammahjertet mitt smelter, samtidig som at gåsehuden på ryggen legger seg. I helgen fant jeg meg midt i en stor barkhaug med en entusiastisk fireåring og en liten boks med lokk. Rundt oss var det sikkert tusenvis av små edderkopper som koste seg i solvarmen på barken. Når lykken i livet er å fange edderkopper i kopp, ja da må man som mamma bare gjøre sitt beste, edderkoppfobi eller ei🤷🏼‍♀️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a84.jpg

Nå som han ikke lenger viste frykt for disse små krypene kunne jo ikke jeg gi han det på nytt. Så da var det bare å bite i det sure eple og fange edderkopper. Til min store overraskelse så var det fantastisk moro og for en lykke å se gleden hos lillegutt som stod der med rumpa i været og nistirret etter edderkopper som han kunne fange i koppen sin. Heldigvis for meg var de vi fant overkommelige i størrelsen. Men når koppen plutselig var full av dem så var de plutselig litt ekle igjen likevel. Jeg hadde ikke tatt fingeren ned i den koppen for å si det sånn😉

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a88.jpg

Vi ble sittende i den barkhaugen vel og lenge - heldigvis og selvfølgelig er mammakjærligheten en million ganger sterkere og større enn en latterlig, liten edderkoppfobi.❤️

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a86.jpg

Når kvelden kom og vi skulle sette oss i bilen for å kjøre hjem, ville selvfølgelig fireåringen ha med seg koppen fullt av edderkopper hjem og inn i bilen, og han skulle selvfølgelig holde på koppen. Men da sa ho mor nei, for tanken på sikkert 20 edderkopper som skulle krype vilt rundt inni den lille Leafen fikk meg igjen inn på edderkoppfobien. Jeg så for meg store edderkopper som krøp over minstemann på 6 måneder, og edderkopper som ville komme krypende ut av alle mulige hulrom i hele bilen i lang tid fremover😵

Det ble litt gråt da innsatsen som tidligere var nedlagt for å fange dem måtte gå til spille og edderkoppene ble sluppet fri utenfor bilen. Men det gikk nå ganske så fort over. Da vi begynte å kjøre hørte jeg en tilfreds stemme bak meg og forstod plutselig hvorfor gråten opphørte så fort.

“Mamma! Yes, det er fremdeles en igjen i koppen.” 🤪

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_8a81.jpg